Konjukturer påvirker aksjekursen

    Denne artikkelen er del 4 av 11 artikler om Aksjekursen

Det er stor sammenheng med konjunkturene og selskapenes evne til å tjene penger.

Kursene stiger i oppgangstider når selskapene går godt og faller i nedgangstider når selskapene går dårlig. I nedgangstider har folk lite penger å rutte med. Det påvirker etterspørselen etter varer og tjenester generelt og dermed også næringslivets inntjeningsevne, med det resultat at aksjekursene synker.

Verden utvikler seg i bølger

At såvel samfunns- som næringslivet utvikler seg i bølger har vært kjent lenge. Schumpeter dokumenterte gjennom sin “bølgeteori” at ved omtrent 50 års mellomrom kommer en ny revolusjonerende teknologi som vil skape et teknologisk paradigmeskifte som resulterer i en eksplosjon av nye innovasjoner som setter fart på såvel utviklingen av næringslivet som samfunnet. 

Schumpeters bølgeteori viste oss at alle teknologier har en begrenset evne til å skape innovasjoner, og at utnyttelsen av dette potensialet som ligger innebygd i alle teknologier vil følge en kurve som ligner på den tradisjonelle livssyklusen vil kjenner fra teoriene om produktets livssyklus. Økonomien vokser så lenge teknologien er i sin vekst- og modningfase, før det utviklingen flater seg ut når teknologien når sin metningfase.

Etterhvert som teknologien nærmer seg sin tilbakegang er teknologiens innovasjons potensiale utnyttet og vi får dermed en tilbakegang i økonomien, helt til det så kommer en ny teknologisk revolusjon som skaper et nytt teknologisk paradigmeskifte og setter fart på økonomien igjen.

Selv om teknologien anses som den primære driveren av samfunns- og næringslivsutviklingen i et makroperspektiv, det vil si i et langtidsperspektiv, er det andre trender og konjunkturer som ofte er viktigere for å spå aksjekursens utvikling i et mikroperspektiv, dvs. på et mellomlangt og kortsiktig perspektiv. F.eks. har utviklingen av oljeprisen, sysselsettingen, lønnsveksten, renteutviklingen og troen på fremtiden historisk sett hatt stor innflytelse på utviklingen av hovedindeksen ved Oslo Børs. 

Norge er svært avhengig av internasjonal økonomi

Siden Norge har en svært høy andel eksport/import i forhold til størrelsen på landets økonomi, er vi svært avhengig av hva som skjer i internasjonal økonomi. Derfor vil aksjekursene reagere på tall fra andre land, spesielt tall fra USA, England og Tyskland. Det er derfor viktig å følge med på konjunktursvingningene i de store markedene, og spesielt i de markedene som aksjeporteføljen du investerer i er avhengig av.

Konjunktursykluser

Et kjennetegn ved konjunktursykluser er at de påvirker store deler av økonomien i positiv eller negativ retning gjennom betydelige endringer i arbeidsledigheten, bruttoinvesteringer, lønns- og rente vekst og andre makroøkonomiske størrelser.

Målinger av konjunktursykluser bygger på en makroøkonomiske tidsserie i en langsiktig trend, med en konjunkturkomponent innebygd. Brukes måneds- eller kvartalsdata, må man også korrigere data for sesongvariasjoner før konjunkturkomponenten (for eksempel BNP) kan måles.

Trenden kan for eksempel være definert som en vekstkurve med konstant veksttakt, såkalt eksponentiell trend. Det kan ikke gis noen noe objektivt svar på hva som er den egentlige trenden i en tidsrekke for en konjunkturindikator.

Valg av metode for å beregne trend vil nødvendigvis påvirke målingen av konjunkturbevegelser. Det er derfor ikke til å unngå at analyser og beregninger av konjunkturbevegelser blir influert av valg av konjunkturindikator, valg av tidsperiode, samt valg av metode for å beregne trendutviklingen.

Konjunkturindikatorer

I figuren under har vi illustrert de ulike stadiene i konjunktursyklusene. Vi sier at økonomien er i høykonjunktur når konjunkturindikatoren ligger over trendnivået, og i lavkonjunktur når den ligger under. Med oppgangskonjunktur menes en periode da veksten i økonomien er sterkere enn trendveksten, og med nedgangskonjunktur menes en periode da veksten i økonomien er lavere enn trendveksten.

Bunnpunktet i en konjunktursyklus er der det skjer et omslag fra nedgangs- til oppgangskonjunktur. Tilsvarende er toppunktet der en oppgangskonjunktur snur til nedgang. Topp- og bunnpunktene kalles ofte vendepunkter.

konjuktur

Den økonomiske utviklingen er sjelden helt jevn og det er viktig å slå fast at konjunktursykluser ikke er regelmessige. De har verken samme periodelengde fra gang til gang eller samme prosentvise avstand fra vendepunkter til trendlinje. Noen ganger kan det gå så lenge som 10-12 år fra et vendepunkt til et annet, mens det andre ganger bare går noe over et år.

I noen perioder er svingningene små slik at økonomien vokser relativt stabilt. Likevel kan neste konjunktursyklus bli meget kraftig. Disse kjensgjerningene innebærer at det er vanskelig å forutsi når konjunkturene snur, og hvor kraftig konjunkturomslaget vil bli.

Sesongsvingninger

Du har kanskje hørt ordtaket “Selg i mai og gå bort.” Dette er en Wall Street ordtaket henviser til når du bør selge dine aksjer. Årsaken til at ordtaket har oppstått skyldes at aksjemarkedet historisk sett ikke fungerer godt i sommermånedene. Mange investorer velger derfor å selge aksjene sine i mai for så å komme tilbake til aksjemarkedet til høsten når markedet tar seg opp igjen.

Du leser nå artikkelserien: Aksjekursen

<< AdferdsfinansOljepris versus aksjekurs >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva påvirker og bestemmer aksjekursen?
  • Markedseffisiens
  • Adferdsfinans
  • Konjukturer påvirker aksjekursen
  • Oljepris versus aksjekurs
  • Industriproduksjon versus aksjekurs
  • Rentenivået påvirker aksjekursen
  • Valutakurs vs. aksjekurs
  • Inflasjon versus aksjekurs
  • Påvirker de utenlandske børsene den norske aksjekursen?
  • Politiske forhold påvirker aksjekursen