Teknisk analyse av kursutviklingen

    Denne artikkelen er del 1 av 15 artikler om Teknisk analyse

Profesjonelle meglere og tradere bruker teknisk analyse til å spå hvordan aksjekursen kommer til å utvikle seg i dagene, ukene eller månedene fremover, basert på historiske data. 

Teknisk analyse

Hva er en teknisk analyse?

Teknisk analyse vil si:

å bruke tidligere kursbevegelser til å spå den fremtidige kursen.

Vi prøver med andre ord å forutsi fremtidig retning på aksjekursen (prisen) ved å studere historiske markedsdata, og da primært pris, volum og interesse.

Forutsetninger

En teknisk analyse baserer seg på tre forutsetninger:

  • Markedet får med seg alt – Mange fundamentale analytikere kritiserer tekniske analytikere for å kun ta hensyn til prisbevegelsene og ikke de grunnleggende faktorene. Tekniske analytikere mener derimot at disse grunnleggende faktorene allerede er gjenspeilt i aksjeprisen og at vi derfor ikke trenger å analysere disse faktorene separat.
  • Prisen beveger seg i trender – Innenfor teknisk analyse antar vi at prisen beveger seg i satte trender. I praksis betyr det at når en aksje først har startet å bevege seg i en bestemt retning, er det også mest sannsynlig at aksjen vil fortsette å bevege seg i denne trenden/retningen. De aller fleste tekniske strategier baserer seg på denne forutsetningen.
  • Historien har en tendens til å gjenta seg – Den siste viktige delen innenfor teknisk analyse er at historien har en tendens til å gjenta seg, hovedsakelig i form av prisbevegelser. Tekniske analytikere bruker blant annet diagrammønstre for å analysere markedet og forstå trender. Flere av disse mønstrene er over 100 år gamle, men fortsatt anses de for å være relevante siden de reflekterer mønstre i prisbevegelser som ofte gjentar seg selv.

Historisk bakgrunn

Dagens teknisk analyse bygger på Dow-teori, et sett med regler som ble laget av Charles Dow mellom 1851 og 1902. Dette er et sett regler som guider oss gjennom prinsippene om effekten av markedshendelser.

Selv om moderne teknisk analyse har utviklet seg mye med tanke på teknologien som benyttes og muligheten til å automatisere analysene, er Dow-teorien fortsatt grunnmuren i teknisk analyse.

Les mer: Dow-teori

Teknisk analyse vs. fundamental analyse

En teknisk analyse anses som motpolen til en fundamental analyse. Mens en fundamental analyse studerer selskaps grunnleggende forutsetninger er disse forutsetningene uten betydning i en teknisk analyse.

Når vi gjennomfører en teknisk analyse fokuserer vi utelukkende på aksjekursens bevegelser i pris og volum for å avgjør i hvilken retning aksjen beveger seg. Dette gjør vi ved å studere den kortsiktige utviklingen i tilbud og etterspørsel (trenden).

Enkelt sagt kan vi si at en fundamental analyse gir deg en idé om hva aksjen er verdt, mens teknisk analyse gir deg en idé om hva naboene dine mener at den er verdt.

Tekniske analytikere tar ikke hensyn til om en aksje er underpriset eller overpriset, men baserer sin inngang på tidligere prisnivåer og hvordan tidligere informasjon om aksjens pris og volumsutvikling kan tilsi om aksjen vil stige eller synke i fremtiden.

Tradere som bruker teknisk analyse mener at aksjekursen i større grad bestemmes av psykologi enn av fundamentale årsaker. Ved å se på pris- og volumdiagrammer, trender og matematiske indikatorer bruker vi tekniske analyser til å identifisere prismønstre og trender i markedet for å treffe handelsbeslutninger.

Denne informasjonen blir vanligvis vist i form av grafisk diagrammer som oppdateres i sanntid og som tolkes for å bestemme når man skal kjøpe og når man skal selge et bestemt instrument (f.eks. en aksje).

Les mer: Fundamental analyse

Hvorfor bruker vi teknisk analyse?

Hovedargumentet for å bruke teknisk analyse som grunnlag for investeringene ligger i at all aktuell informasjon om aksjens fundamentale forutsetninger teoretisk sett skal ligge innbakt i dagens kurs. Hvis denne forutsetningen om at dagens kurs reflekterer all relevant informasjon, så er kursens reaksjon til enhver tid alt en investor trenger for å gjennomføre en handel. Teknisk analyse blir derfor ansett som det eneste verktøyet en trader trenger. 

I teknisk analyse fokuserer vi på faktorer knyttet til en aksjes pris og handelsvolum. Det grunnleggende prinsipp er at prisens bevegelse er en refleksjon av all relevant informasjon. Informasjon om et selskap og fundamentale regnskapstall anses å være inkludert i prisen bevegelse av en aksje. Videre anses det at prisene beveger seg i trender og at historiske markededsmønstre gjentar seg i fremtiden.

Et instrument for å avgjøre om en aksje er overpriset eller underpriset

Målet med tekniske analyser er normalt å finne ut om en aksje er overpriset eller underpriset for øyeblikket. Er aksjen underpriset kan det kanskje være lurt å gå inn i aksjen, mens det motsatt kan være lurt å gå ut av aksjen hvis du mener den er overpriset. Du bør i hvert fall ikke gå inn i aksjen hvis den er overpriset.

Ved å forstå kritiske punkter i historiske analyser og de psykologiske endringene som skjer i hodene til tradere og investorer når en aksje går oppover eller nedover, kan vi forutse om interessen for en aksje er økende eller synkende. Eller sagt med andre ord: – om et aksje er overpriset eller underpriset for øyeblikket

Fordeler med teknisk analyse

Tekniske analyser krever mye mindre data enn en fundamental analyse, noe som gjør teknikker mindre tid og ressurskrevende. Fra pris og volum informasjon kan en teknisk trader få all informasjonen han trenger. 

Ulemper med teknisk analyse

Teknisk analyse kan bli en selvoppfyllende profeti. Når mange investorer, som bruker lignende verktøy og følger de samme konseptene, lager tilbud og etterspørsel, kan dette føre til at prisene beveger seg i den forutsagte retningen. 

Tekniske analyser forutsetter at historien gjentar seg. Noe den ofte gjør, men ikke alltid. Det finnes alltid unntak som bekrefter regelen. 

Teknisk analyse krever historiske data

En praktisk begrensning ved tekniske analyser er at de krever historiske data. Jo lengre tilbake i tid du kan gå, jo mer pålitelige data kan vi få ut av analysen. Selskaper som nettopp har blitt børsnoterte har ingen historiske data å vise til. Vi kan derfor ikke bruke tekniske analyser til å analysere kursutviklingen til disse aksjene. Riktignok kan vi se på kursutviklingen til sammenlignbare selskaper, men siden ingen selskaper er like gir slike sammenligninger lite pålitelig informasjon. 

Tekniske indikatorer

Teknisk analyse går ut på å studere en eller flere tekniske indikatorer. Problemet er bare at det finnes mange indikatorer å velge mellom og ingen teorier som forteller oss hvem som er den rette å bruke. De har alle sine fordeler og ulemper, og kan brukes i ulike situasjoner. Jo flere indikatorer vi behersker, jo bedre er vi istand til å spå markedets og kursutviklingen til enkeltaksjer.

En typisk nybegynner feil er å se på for mange tekniske indikatorer. Ikke fyll opp skjermen din med alt du kan finne av indikatorer som du kanskje ikke engang vet hva betyr. Start heller med maks 3-4 tekniske indikatorer om gangen. Fungerer dem ikke for deg bytter du dem ut med andre.

Side det ikke finnes noe fasitsvar på hvilke indikatorer som er de korrekte eller beste blir valg av indikatorer en smakssak. Vi ender derfor opp med å velge de som passer for oss og vår personlighet. Hvilke indikatorer vi bør titte på lærer vi oss over tid, ettersom kunnskapen og erfaringsgrunnlaget øker.

Populære indikatorer

Noen populære tekniske indikatorene er:

Støtte/motstand

Støtte/motstand er kanskje den mest brukt tekniske indikatoren og er derfor en indikator du må lære deg først som sist.

Utgangspunktet her er at aksjekursen har en tendens til å gå i bølger, hvor aksjekursen vil gå oppover til et nivå hvor den historiske kursen vil møte et motstands nivå, eller et tak om du vil, før aksjekursen vil begynne å falle igjen til den når et støtte nivå, eller en bunn om du vil. Etter en stund mellom et støtte/motstand nivå vil kursen “bryte ut” og gå oppover eller nedover til den møter et nytt støtte/motstand nivå.

Støtte / motstand eksempel
Kilde: https://finanssans.no/teknisk-analyse

Les mer: Støtte/motstand

Glidende gjennomsnitt

Glidende gjennomsnitt er en annen meget populær indikator. Vi ser her på hvordan aksjekursen i gjennomsnitt har utviklet seg over en tid i et trend-diagram. Trenden viser hvilken vei kursen går, men istedenfor å bruke dagens kurs bruker vi gjennomsnittet for en periode slik at vi får bort alle ekstreme topper og bunner. 

I praksis tegner man en bane for kursens gjennomsnitts- eller medianverdi over enten kort sikt (5-20 dager), mellomlang sikt (30-50 dager), eller over lang sikt (det vanlige er 200 dager). Trenden settes normal ved lineær regresjon og prediksjonsintervall.

Les mer: Glidende gjennomsnitt

Relativ styrkeanalyse (RSI)

Relativ styrkeanalyse (Relative Strength Index) går ut på å analysere hvor lenge en aksjekurs har vært fallende eller stigende. Teorien bak er at svært få aksjer faller eller stiger «inn i evigheten», og at trenden regelmessig vil snu (logisk nok).

Relativ styrkeanalyse prøver å beregne sannsynligheten for at kurs-trenden skal snu. Vi tar her utgangspunkt i et tidsintervall (f.eks. 14 dager eller 20 dager), og analyserer deretter hvor mange av disse dagene kursen har gått enten opp eller ned.

Hvis aksjen har gått opp alle dagene i analysen, har aksjen RSA-verdi = 100. Dersom den har falt alle dagene så er RSA-verdien = 0. Dersom RSA er høyere enn 70 så er aksjen med sannsynlighet overkjøpt (overpriset), mens en verdi lavere enn 30 antyder at aksjen er undersolgt (underpriset). Man sier da at aksjens moment er henholdsvis positivt, eller negativt. 

Les mer: RSI

Kontinuitetsmønstre

Kontinuitetsmønstre indikerer en pause i en trend, noe som tyder på at den forrige retning vil gjenopptas etter en periode. Det finnes her mange ulike mønstre som vi kan se på, avhengig av hva vi er ute etter. Disse trend-analysene er mye brukt og kan gi oss mye verdifull informasjon om kurs-trenden.

Les mer: Kontinuitetsmønstre

Volum og volumanalyser

Volum forteller om hvor mange aksjer som omsettes til enhver tid. Jo høyere volum desto mer aktivitet i aksjen. I hovedsak kan man bruke volum for å anse hvor sterk en prisbevegelse er. En prisbevegelse i retning opp eller ned med et høyt volum anses som et sterkere signal enn en lik prisbevegelse med et mye lavere volum.

Ser man på volumet i en aksje kan dette være en indikator på intensiteten i handelen og dermed den psykologiske signifikansen. Med andre ord vil volum hjelpe oss til å bekrefte /avkrefte styrken til en kursbevegelse.

Les mer: Volum og volumanalyser

Formasjoner

Formasjoner viser en samling av støtte- og motstandsnivåer som oppstår som en følge av korreksjonsbevegelser i en trend. Støtte og motstandsnivåene vil da danne ulike mønstre i kursgrafen og disse vil vise bestemte visuelle former. Her finnes det en mengde formasjoner som er mye brukt for å spå kursutviklingen.

Les mer: Formasjoner

Elliott-bølgeteori (EWT)

Ralph Nelson Elliott viste til tre viktige aspekter av prisbevegelse i teorien sin: mønster, forhold og tid.

Mønster refererer til bølgemønstre eller formasjoner, mens forhold (forholdet mellom tallene, spesielt Fibonacci-serien) brukes for å måle bølger. Metoden er imidlertid mer komplisert enn de fleste av de andre metodene vi har angitt over. 

Les mer: Fibonacci-analyse og Elliott-bølgeteori

Du leser nå artikkelserien: Teknisk analyse

Dow teori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Teknisk analyse av kursutviklingen
  • Dow teori
  • Diagrammer for aksjeanalyse
  • Candle­stick diagram
  • Trend og trendforlengelse
  • Støtte og motstand teori
  • Kontinuitetsmønstre i en aksjeanalyse
  • Formasjoner i aksjekursen
  • Momentum aksjene er børsvinnerne, hvorfor?
  • Relative Strength Index (RSI)
  • Glidende gjennomsnitt
  • Et gyldent kors og dødskors i aksjeanalyse
  • Bollinger-bånd
  • Volum og volumanalyse
  • Elliott bølgeteori og Fibonacci analyse