Hvorfor IPO (børsnotering)?

    Denne artikkelen er del 2 av 5 artikler om IPO

Når et selskap velger å bli børsnotert mister de mye av sin frihet til å avgjøre hvilke regnskapsprinsipper og praksis som skal benyttes, regnskapskostnadene øker og de blir underlagt strenge regler om opplysningsplikt, inside handel og en rekke andre forhold, så hvorfor velger enkelte selskaper å bli børsnotert?

La oss prøve å se på denne problemstillingen med bedriftsledernes øyne og ikke øyne til en investor eller trader, slik at vi bedre forstå hvilke drivkrefter som ligger bak denne strategiske beslutningen.

De viktigste grunnene for IPO (børsnotering)

De viktigste grunnene til at et selskap velger å bli børsnotert er en eller flere av følgende forhold:

  1. Få tilgang til rimelig egenkapital
  2. Gjøre aksjen likvid (omsettlig)
  3. Skape en exit-mulighet for dagens aksjonærer
  4. Kvalitetsstempel
  5. Synliggjøre verdier og oppnå en høyere prising

Tilgang til ny rimelig egenkapital

De fleste selskaper velger å bli børsnotert for å gjøre det enklere for selskapet å få tilgang til ny kapital gjennom en offentlig emisjon hvor allmenheten kan begynne å kjøpe aksjer i selskapet for første gang.

Den nye egenkapitalen selskapet får inn gjennom den offentlige emisjonen i forkant av børsintroduksjonen kan selskapet bruke til å investere i nye prosjekt, kjøpe opp konkurrenter eller betale ned gjeld.

Gjøre aksjen likvid (omsettelig)

Årsaken til å at det enklere å hente inn store beløp gjennom en offentlig emisjon i forkant av en børsintroduksjon enn i emisjoner i unoterte selskaper, skyldes at de unoterte selskapene ikke har noe marked for investorene som kjøper seg inn gjennom emisjonen å selge aksjene i når de ønsker å gå ut av aksjen igjen. Det har de børsnoterte aksjene. Ved at selskapet får tilgang til et regulert marked for kjøp og salg av aksjene skaper økt handel (likviditet) i aksjen, synliggjør selskapets verdier og gjør det mulig å bruke aksjen som et finansinstrument

Skape exit-muligheter

Exit-mulighetene de børsnoterte aksjene tilbyr i forhold til de unoterte aksjene er en av de viktigste grunnen for at det er enklere for børsnoterte selskaper å hente inn penger gjennom en emisjon enn for unoterte selskaper som heller ikke må følge de strenge rapporteringsreglene som gjelder for de børsnoterte selskapene.

Enkelte ganger kan exit-mulighetene i seg selv være den viktigste grunnen til at et selskap ønsker å bli børsnotert. Ved at selskapet blir børsnotert kan de eksisterende eierne som har bygd opp selskapet velge å selge seg helt eller delvis ut når de selv måtte ønske å kapitalisere sitt livsverk til cash. Noe som er vanskelig for unoterte selskaper å gjøre. 

Kvalitetstempel

Å være børsnotert er et kvalitetstempel som gjør det enklere å trekke til seg nye investorer ved fremtidige emisjoner. Dette skyldes at selskapet pliktes å rapportere jevnlig hvordan driften går. Enkelte hevder for eksempel at banker og andre finansinstitusjoner gir lettere lån når et selskap spiller med åpne kort, og rapporterer jevnlig utviklingen i selskapet. Et annet viktig poeng er at børsnoterte selskaper må ha tilfredstilt Oslo børs sine relativt strenge krav. På denne måten kan investorer og andre interesserte oppnå mer innsyn til selskapets verdier, og få et bedre bilde av bedriftens utvikling.

Synliggjøre verdier og oppnå en høyere prising

Ved at selskapet for tilgang til et marked hvor aksjen kan kjøpes og selges fritt etter børsintroduksjon vil en børsintroduksjon normalt medføre at selskapet oppnår en høyere prising enn det selskapet ellers ville ha fått hvis et meglerhus skulle ha verdsatt et unotert selskap. En viktig grunn for å børsnotere et selskap kan derfor være så enkelt som å ha et ønske om å vise og kunne realisere selskapets reelle verdier for selskapets eksisterende aksjonærer. 

Ulemper

Selv om IPO kanskje høres ut som en god måte for selskaper å skaffe penger på, er det også en del ulemper ved å bli børsnotert. For eksempel er det et stort spekter av strenge juridiske og økonomiske regler, reguleringer og rapporteringer som selskapet må følge for å kunne være børsnotert.

Dyrt

Det er også svært dyrt å være børsnotert. Spesielt for små selskaper, da de fleste kostnadene er såkalte faste kostnader som påløper uavhengig selskapets størrelse eller omsetningsvolumet i aksjen. De direkte kostnadene omfatter gebyrer til børsen, rådgivning, advokater, økte regnskapskostnader, meglerhonorar etc. Forhold som gjør at selskapets årsresultat blir redusert.

Tids- og ressurskrevende

En børsnotering er dessuten en svært tidkrevende prosess som legger beslag på både mye ressurser og tid. Fra styret får klarsignal fra generalforsamlingen til noteringen er gjennomført kan det ta opp til flere måneder. Når Statoil ble notert tok det to analytikere seks måneder bare for å gå igjennom selskapet og prospektet (Nyland 2007) For å gjennomføre en vellykket børsnotering forventes det også at ledelsen og styret er skolert innen blant annet: interne rutiner, kommunikasjonsstrategier, børsmessige forhold og formelle forhold. Denne interne skoleringen vil både ta tid og ressurser før en notering.

Tap av konkurransefortrinn

Informasjonskravet som blir pålagt alle noterte selskaper er ikke bare kostbart og tidkrevende. Det kan også føre til tap av konkurransefortrinn. Offentliggjøring av sensitiv informasjon som for eksempel forskning, markedsføringsstrategier, fremtidige prosjekter etc. kan være nyttig for konkurrenter som ikke er listet. Dette fører til at selskaper med høy grad av konfidensiell og sensitiv informasjon heller vil vurdere å finansiere fremtidige investeringer på andre måter enn børsnotering.

Mindre arbeidsro

Etter en notering opplever også mange selskap at de får mindre arbeidsro. Børsnoterte selskaper blir kontinuerlig vurdert og gransket av analytikere, journalister, investorer, skattemyndigheter etc. Noterte selskaper må også være forberedt på økt interesse fra offentligheten, press fra investorer med ulik agenda og også den overhengende faren for fiendtlige oppkjøp. Et fiendtlig oppkjøp kan oppleves som en trussel for både opprinnelige eiere, men også ledelsen. De opprinnelige eierne som har startet selskapet er kanskje ikke interessert i nye hovedaksjonærer. Dette kan skyldes frykt i forbindelse med flytting av selskapet, nedleggelser, forandringer i primær aktiviteter og lignende. Ledelsen i et selskap vil også ha grunn for å forhindre et fiendtlig oppkjøp på grunn av faren for å miste jobbene sine. 

Endret fokus

Mange selskaper opplever også at fokuset endres fra drift og produktutvikling til finans etter en notering. Ledelsens viktigste oppgave er å maksimere aksjonærenes avkastning. Dette fører ofte til at ledelsen velger å gå for prosjekter med kortere inntjeningstid, enn prosjekter som kan være mer lønnsomme på sikt. Et slikt kortsiktig syn kan resultere i tap av lønnsomme prosjekter og verdifull innovasjon.

Nye investorer har andre ideer og krav enn de gamle

Etter en notering kan man også få en kollisjon mellom gründere og nye investorer. En notering kan ses på som en endelig belønning for en hardarbeidende gründer hvor han kan tjene penger på ideene som ligger bak selskapet, men dette kan også skape potensielle konflikter. Gründere er ofte opptatt av å ta vare på de ansatte, drive med produktutvikling, være tro mot forretningsideen etc. Kollisjonen oppstår når nye investorer kun måler verdien av selskapet i dagens kurser. Etter en børsnotering vil ledelsens viktigste oppgaver være å maksimere avkastningen til aksjonærene. Trygge arbeidsplasser og lignende vil derimot komme lengre ned på listen.

Oppsummering

Etter en notering kan mange selskaper oppleve at de mister mer kontroll over selskapet. En annen faktor som mange vil oppleve som nytt er økt fokus på omdømmet til selskapet. Når et selskap blir børsnotert blir det fortløpende vurdert og selskapet er avhengig av toppledelsens omdømme. En dårlig ledelse eller feilslåtte investeringer resulterer ofte i svært lave kurser, som i verste tilfelle kan føre til fiendtlige oppkjøp. Det er ledelsen sin oppgave å opprettholde en profil til selskapet som gir positive assosiasjoner hos journalister, analytikere og investorer. Burson-Marsteller gjennomførte i 2003 en undersøkelse som påviste at 30 % av et selskapsomdømme kan tilskrives toppledelsen. Dette viser at listede selskaper er sårbare ovenfor menneskelige egenskaper hos topplederen.

I 1998 gjennomførte Hartmark Consulting AS (Magma 2001) en spørreundersøkelse blant selskaper listet på Oslo børs. Undersøkelsen viste følgende:

  • Et av fire selskaper hadde foretrukket ikke å være listet.
  • En tredjedel finner situasjonen som notert lite tilfredsstillende / uttilfredsstillende.
  • Syv av ti selskaper klassifiserte kostnaden forbundet med å være på børs for høye eller urimelige.
  • Kun ett av ti selskaper var fornøyd med likviditeten på aksjene sine.
  • Ni av ti selskaper var lite tilfredse / utilfredse med prisingen av aksjen.
Du leser nå artikkelserien: IPO

<< IPO (Initial Public Offering) – børsnoteringIPO prosessen (børsnotering fasene) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • IPO (Initial Public Offering) – børsnotering
  • Hvorfor IPO (børsnotering)?
  • IPO prosessen (børsnotering fasene)
  • Hvorfor underprises aksjer ved børsintroduksjon?
  • Aksjeflipping