IPO prosessen (børsnotering fasene)

    Denne artikkelen er del 3 av 5 artikler om IPO

For å forstå prosessene rundt prising av emisjonen og børsnoteringen, skal vi gå gjennom de forskjellige trinnene i en børsintroduksjonsprosess for et norsk selskap.

Prosessen kan skjematisk fremstilles slik:

børslansering

Rådgivningsfasen

Noe av det første som skjer når et selskap vurderer å gjennomføre en børsintroduksjon er at en finansiell rådgiver ansettes for å bistå selskapet med å ta den endelige avgjørelsen om hvorvidt introduksjonen skal gjennomføres, samt gi råd underveis i en eventuell børsintroduksjon. Slike tilretteleggere er som regel et team fra ”corporate finance”- avdelingen til et meglerhus.

Deretter fastsettes tidsskjema for noteringsprosessen samtidig som man setter sammen et transaksjonsteam. Selskapets tilrettelegger tar seg av koordineringen av teamet, som ofte består av selskapets ledelse og styre, en juridisk rådgiver og representanter fra et revisjonsselskap. For å kontrollere informasjonsflyten ut fra selskapet og ta vare på dets image, velger man ofte å ansette en informasjonsrådgiver (Gretland 1994).

Videre fastsettes målsetningene for børsintroduksjonen, det vil si hvor mye kapital som skal hentes og hvordan det skal gjøres. Hvor mange gamle og nye aksjer som skal selges og hvilket prisintervall man ønsker å havne innenfor er viktige forhold som avklares i denne fasen. Ved større børsintroduksjoner, trenger man ofte flere meglerhus. Disse blir da med som ”co-leads” (deler koordineringsansvaret med selskapets tilrettelegger) eller som ”book runners” (har kun ansvar for å selge aksjene). Figur under viser de ulike partene som er med i prosessen.

Aktørene i en børslansering

Forberedelsesfasen

I denne fasen initierer tilretteleggeren kontakten med Oslo Børs for å søke om notering. Søknadsprosessen er tidkrevende og den settes derfor i gang slik at en eventuell aksept av søknaden skjer omtrent samtidig med at emisjonsprosessen er ferdig. Det er også i denne fasen at hovedarbeidet med verdsettelsen av selskapet finner sted.

For at verdivurderingen skal bli så riktig som mulig, har man en grundig gjennomgang av selskapet både juridisk, kommersielt og regnskapsmessig (”due diligence”) slik at man får avdekket forhold som kan påvirke selskapsverdien.

Etter at man har kommet frem til en verdi på selskapet, avgjøres transaksjonsstrukturen, det vil si at emisjonsmodell, emisjonsstørrelse, instrumentvalg, forkjøpsrett, “lock-up” og eierstruktur blir bestemt. Selskapet må også bestemme hvordan det skal fastsette prisen. De vanligste metodene er da ”book building” eller fastpris.

Med utgangspunkt i transaksjonsstrukturen starter arbeidet med å utarbeide det skriftlige materialet som skal brukes i resten av prosessen som noteringsprospektet, ”road show”- materiell og investorpresentasjoner som skal brukes i neste fase.

Markedsføringsfasen

I denne fasen skal tilretteleggeren markedsføre selskapet til de potensielle investorene, hvilket gjør markedsføringsfasen svært viktig og krevende. Til å begynne med presenteres selskapet for aksjeanalytikerne og aksjemeglerne i tilretteleggerens meglerhus. Videre offentliggjøres noteringsprospektet og annet skriftlig materiell på meglerhusets og selskapets internettsider. Basert på det som er av offentlig tilgjengelig informasjon, lager analytikerne en rapport som de bruker når de reiser rundt på et ”road show” til viktige investorer. Hensikten med disse rundturene er å vekke interesse rundt selskapet. Kort tid etter drar et team bestående av representanter for tilretteleggeren samt selskapets ledelse rundt på et ”management road show”.

Parallelt med dette foregår ”book building” dersom den metoden er valgt. I slutten av markedsføringsfasen stenges boken2, og det er ikke lenger mulig for investorer å tegne seg for aksjer. Tilretteleggeren går da gjennom boken og deler investorene inn i forskjellige klasser etter hvor attraktive de er som eiere for det aktuelle selskapet. De investorene som er mest attraktive for selskapet havner i den øverste klassen, og er typisk institusjonelle og langsiktige investorer som ikke kommer til å selge seg ut umiddelbart etter noteringen. I den nederste klassen kommer små privatinvestorer og andre mer kortsiktige investorer.

Representanter fra selskapet og tilretteleggeren bestemmer til slutt hvilken pris som skal settes på aksjen, hvilke investorer som skal få tildelt aksjer og hvor mange aksjer de skal tildeles. Tidspunktet når allokering fastsettes og kunngjøres for investorene kalles for t. Investorene trenger som regel to til tre dager til å betale for aksjene. Etter at betalingen er gjennomført, går det kort tid før aksjene er registret og utstedt. Handel i aksjen kan starte dagen etter utstedelsen. Dersom noen av de eksisterende aksjonærene kan låne ut aksjene sine eller kjøperne skaffer seg en betalingsgaranti, kan det gå enda kortere tid fra t til notering.

Ettermarkedet

Denne fasen innledes med at selskapet børsnoteres. Etter at selskapet er notert, er det viktig at ledelsen gjennom god kommunikasjon bygger tillitt til selskapet slik at likviditeten økes.

Før notering velger selskapet om det vil gi tilretteleggeren en såkalt ”green shoe option”. Dette er en opsjon som gir tilretteleggeren mulighet til å utstede flere aksjer enn indikert (gjerne 15 prosent flere aksjer). Dersom tilretteleggeren forventer høy etterspørsel etter aksjen i etterkant av noteringen, vil han typisk på forhånd selge 15 prosent flere aksjer enn indikert, med en forventning om å utøve opsjonen. Hvis det forventes en lav etterspørsel i etterkant av noteringen, vil han typisk selge 35 prosent flere aksjer enn indikert, slik at 20 prosent av aksjene kan kjøpes tilbake i markedet i etterkant av noteringen, og disse aksjene kan deretter annulleres; som om de aldri hadde eksistert. På denne måten får man stabilisert aksjeprisen etter notering, hvilket kan hindre at aksjeprisen faller og at tilliten til selskapet svekkes.

Noteringsøknaden

Parallelt med selve emisjonsarbeidet pågår arbeidet med søknaden hvor selskapet fremmer ønske om å bli tatt opp til notering på børsen. I Norge kan et selskap bli notert på Oslo Børs eller Oslo Axess. Et selskap har de samme børspliktene uansett hvilken liste det er notert på. Forskjellen mellom listene er i hovedsak at Oslo Axess har noe lempeligere opptaksvilkår blant annet når det gjelder selskapshistorie og antatt markedsverdi av selskapet.

Selve prosessen for opptak til notering tar minst åtte uker og består av flere trinn. Først sendes en redegjørelse til administrasjonen på børsen, hvor selskapet beskriver hvordan det tilfredsstiller noteringskravene. Deretter møtes representanter fra selskapet, dets rådgivere og administrasjonen til børsen. I dette møtet skal selskapet presenterer seg selv og hvordan det oppfyller noteringskravene. Noen dager senere avholdes det et nytt møte med de samme representantene, hvor man går gjennom resultatene fra den kommersielle, juridiske og finansielle selskapsgjennomgangen.

Kort tid etter dette møtet sendes søknaden om notering til styret i Oslo Børs, som er det organet som tar den endelige avgjørelsen om hvorvidt selskapet får notere seg eller ikke. Så snart styret har godkjent søknaden kan selskapets noteres umiddelbart, og handelen av aksjen over børs kan starte.

Du leser nå artikkelserien: IPO

<< Hvorfor IPO (børsnotering)?Hvorfor underprises aksjer ved børsintroduksjon? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • IPO (Initial Public Offering) – børsnotering
  • Hvorfor IPO (børsnotering)?
  • IPO prosessen (børsnotering fasene)
  • Hvorfor underprises aksjer ved børsintroduksjon?
  • Aksjeflipping