Inntjeningsbaserte metoder for aksjeverdsettelse

    Denne artikkelen er del 5 av 7 artikler om Aksjeverdsettelse

inntjeningsbasert-verdsettelse

Hva er en inntjeningsbasert metode for selskap/aksje verdsettelse?

Inntjeningsbaserte metoder er:

– en fellesbetegnelse en gruppe verdivurderingmetoder, hvor verdien på selskapet settes etter en vurdering av hvilken risikojustert avkastning selskapet kan gi i fremtiden.

Vurderingskriterier

Selve verdivurderingsprosessen for de inntjeningsbaserte metodene blir vanligvis inndelt i fem ulike faser.

modell verdsettelse selskap

Først blir det foretatt en analyse av historiske data som danner grunnlag for å tolke mulig fremtidig utvikling. Disse dataene blir så vurdert opp mot forventninger om fremtiden. Dette gjøres ved å foreta en analyse av 4 nøkkelforhold for verdsettelsen av selskapet:

  1. Markedspotensial – Jo større markedspotensial selskapets markedstilbud (produkter og tjenester) har, jo mer er selskapet verdt.
  2. Dyktighet/viktighetsanalyse – Det hjelper lite med et stort markedspotensial hvis verditilbudet og selskapet forøvrig IKKE er dyktige på de beslutingskriteriene som er viktige for kunden når de skal kjøpe selskapets produkter eller tjenester. En dyktighet/viktighets analyse vil si å kartlegge hvor dyktig selskapet er på de beslutningskriteriene kunden vektlegger ved kjøp.
  3. Konkurransesituasjonen – Hvis selskapet har et stort markedspotensial i forhold til investeringen, samtidig som selskapet er dyktig på de beslutningskriteriene som er viktige for kunden, går en investor videre og ser på hvilken konkurransesituasjon selskapet opererer under. Jo større og tøffere konkurransen er, jo større er også sjansene for at selskapet vil mislykkes. Motsatt er tilfellet i et marked hvor konkurransen er begrenset og/eller hvor selskapet har en dominerende posisjon.
  4. Lønnsomhetsanalyser – Siste steg er å foreta egne lønnsomhetsanalyser, basert på hvilke forventede inntekter og kostnader selskapet vil da. Jo større fortjeneste selskapet kan forvente i forhold til sitt markedspotensial og konkurransesituasjon, jo høyere pris vil markedet være villig til å betale. Det er jo tross alt forventet og realisert fortjeneste som til syvende og sist avgjør aksjekursen og omsetningsverdien til et selskap.

Disse analysene blir så gjenstand for ulike risikoanalyser og vurderinger for å avgjøre hvilken risiko som er forbundet med de forholdene som er avdekket i de forgående analysene. Hvor stor er usikkerheten ved resultatene? Hvilke potensielle feilkiler finnes, og hvilke forutsetninger bygger vurderingene på?

Jo høyre risiko investoren opplever knyttet til verdsettelsen, jo større “rabatt” vil de forlange å få på den endelige verdivurderingen som skal danne grunnlaget for verdsettelsen av selskapet og aksjen.

Når risikoen er kartlagt kan man gå videre å foreta selve verdi kalkulasjonen som danner grunnlaget for verdsettelsen av selskapet, før en rapport tilpasset oppdragsgivernes behov blir fremlagt.

Siden vurderingen i stor grad er basert på analyser og skjønn, er det vanlig å presentere resultatet innenfor et verdiintervall. Da resultatet avhenger av hvilke faktorer som blir vektlagt, er det ikke uvanlig at forskjellige aktører kommer frem til ulik verdi. I mange anledninger vil verdien også være situasjonsbestemt alt etter hva en eventuell interessent er ute etter.

I all hovedsak blir verdien av et selskap bestemt med bakgrunn i deres evne til å skape sunn avkastning på investert kapital og evne til å vokse. Sunn avkastning og vekst fører til høye kontantstrømmer som er den ultimate kilden til verdiskapning.

Metoder inntjeningsbasert verdsettelse

Blant de mange metodene som kan brukes ved inntjeningsbasert verdsettelse er de mest brukte metodene:

De tre første metodene kalles med en felles betegnelse fundamentale verdsettelsesmetoder.

Inntjeningsbasert verdsettelse er omfattende og tidkrevende analyse av verdien av et selskap, og passer best for modne selskaper i en stabil livssyklus. Metodene tar utgangspunkt i at den teoretiske verdien av et selskap er lik nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer (Damodaran, 2002, s.11).

De fleste analytikere og akademikere favoriserer totalkapital- og egenkapitalmodellen som følge av at de utelukkende fokuserer på kontantstrømmer som går inn og ut av selskapet, og legger lite vekt på kapitalstruktur.

Egenkapitalmetoden verdsetter gjelden separat og fremtidige kapitalstrømmer til egenkapitalen blir diskontert med et avkastningskrav basert på CAPM modellen.

Totalkapitalmetoden benytter en vektet kapitalkostnad (WACC) for å neddiskontere kontantstrømmene. Dette impliserer at metoden er mest hensiktsmessige å benytte dersom virksomheten har en relativt stabil gjeldsandel. Dersom gjeldsandelen er forventet å variere kan det være mer hensiktsmessig å anvende residual income modellen som predikerer og verdsetter kontantstrømmer knyttet til kapitalstruktur separat. Ved bruk av residual income modellen blandes driftsmessig prestasjon med kapitalstruktur i kontantstrømmen, noe som fort kan lede til feil. Det er derfor vanlig å unngå bruk av denne modellen, bortsett fra ved verdsettelse av finansinstitusjoner hvor kapitalstrukturen er nært sammenflettet med driften.

Du leser nå artikkelserien: Aksjeverdsettelse

<< Verdibasert investering (aksjeverdsettelse)ROI | Return On Investment (avkastning på investering) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Aksjeverdsettelse (verdsettelse av selskaper)
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Balansebaserte metoder for aksjeverdsettelse
  • Verdibasert investering (aksjeverdsettelse)
  • Inntjeningsbaserte metoder for aksjeverdsettelse
  • ROI | Return On Investment (avkastning på investering)
  • Regnskapet som informasjonskilde