ROI | Return On Investment (avkastning på investering)

    Denne artikkelen er del 6 av 7 artikler om Aksjeverdsettelse

ROI

ROI = et lønnsomhetsmål

Return on Investment, ofte forkortet til ROI, eller avkastning på investeringen, er et av de mest brukte lønnsomhetsmålene. ROI bruker vi f.eks. til å beregne lønnsomheten av å kjøpe et selskap, lage et nettsted eller et annet drifts- eller anleggsmiddel.

ROI ble tatt i bruk rundt 1920 og var historisk sett et viktig gjennombrudd, da dette var det første målet som rettet ledernes oppmerksomheten mot avkastningen på den ”investerte” kapitalen. Ved innføringen av ROI ble lederne med ett mer opptatt av om det fantes alternativ bruk av kapitalen, som kanskje gav bedre avkastning.

Ved å beregne “avkastningen på investeringen” (ROI) får vi et mål på hvilken avkastning eller gevinst vi har hatt på en investering over en tidsperiode. ROI viser forholdet mellom vår gevinst (avkastning) fra investeringen i forhold til kostnaden. Dette gjør vi ved å dele gevinsten (avkastningen) på kostnaden for investeringen (investeringskostnaden). Resultatet er uttrykt som en prosentandel eller et forholdstall.

ROI som forholdstall:

Netto avkastning / Investeringskostnad = Årlig avkastning (ROI)

ROI som prosentandel:

Netto avkastning / Investeringskostnad *100 = Årlig avkastning (ROI)

Avkastning er fortjenesten (gevinsten) vi har hatt på investeringen, dvs. alle inntekter – all kostnader. Vi benytter normalt her netto avkastning som er et uttrykk for fortjenesten vi har hatt etter skattekostnaden. I motsetning til brutto avkastning som viser til fortjenesten før skattekostnaden.

Investeringskostnaden er beløpet vi har investert i investeringsobjektet. Det vi si alle kostnadene som er knyttet til investeringen.

ROI er et resultatmål som kan brukes til å evaluere avkastningen på en enkelt investering eller for å sammenligne avkastningen til en rekke forskjellige investeringer. I konsern og blant investorer brukes ROI ofte for å sammenligne ulike enheter, slik kan vi se hvor kapitalen gjør mest av seg.

Avkastning

Den absolutte lønnsomheten til et investeringsobjekt kan vi beregne ved å foreta en inntekts– og kostnadsanalyse, hvor vi summerer alle inntektene vi har hatt i en periode, før vi trekker fra alle kostnadene i samme periode, for å få et bilde av hvor lønnsom investeringen har vært. Dette forteller oss hvor mye vi har tjent på investeringen i en periode i kroner og øre. F.eks. kan vi komme frem til at  vi har tjent Kr. 100.000 på en investering ved å benytte en resultatberegning etter f.eks. selvkost– eller bidragsmetoden. Problemet er bare at denne lønnsomhetsanalysen kun forteller oss hvor mye vi har tjent i kroner og ører. Den forteller oss ikke hvor lønnsom investeringen har vært i forhold til andre potensielle investeringsobjekter.

Måleperiode

For å avgjøre lønnsomheten må vi starte med å definere måleperioden, dvs. hvor lang tid målingen gjelder for. Har vi tjent Kr. 100.000 på investeringen de siste 6 siste månedene, gir dette oss en dobbelt så stort avkastning i forhold til om målingen gjelder for ett helt år. Av den grunn må måleperioden defineres for at en avkastningen (inntekter – kostnader) skal gi oss noen mening.

Alternativ 1: Kr. 100.000 per 6 mnd = Kr. 200.000 per år
Alternativ 2: Kr. 100.000 per 12 måneder = Kr. 100.0000 per år

Investeringens størrelse (investeringskostnad)

For en investor gir heller ikke dette tallet noe klart bilde av hvor lønnsomt investeringen har vært, da det er stor forskjell på investere Kr. 1.000 i noe som gir oss en årlig fortjeneste på Kr. 100.000 i forhold til om vi hadde investert Kr. 1.000.000 for å oppnå denne fortjenesten. I det første tilfellet 100 dobler vi vår investering, men vi kun oppnår en avkastning på 10% i det siste tilfellet.

Alternativ 1: Avkastning = Kr. 100.000 / Kr. 1.000 * 100 = 10.000 %
Alternativ 2: Avkastning = Kr. 100.000 / Kr. 1.000.000 * 100  = 10%

For en investor er det derfor mest relevant å se fortjenesten de oppnår i forhold til hvor stort beløp de har investert totalt sett i investeringsobjektet (f.eks. et selskap, nettsted, bil eller fabrikk).

Siden vi her snakker om investeringen totalt sett, er det her viktig at vi får med oss alle kostnadene. Dvs. både bokførte kostnader og kalkulatoriske kostnader. F.eks. kostnaden knyttet til “vennetjenester” andre gjør for oss i forbindelse med investeringen, men som det ikke finnes regnskapsbilag for. Disse kalkulatoriske kostnadene kan det ofte være vanskelig å beregne, men er allikevel noe vi må inkludere for å få et korrekt bilde av avkastningen per investert krone.

Ved å dele den periodiske fortjenesten (avkastningen) på investeringskostnaden får vi et uttrykk for ROI – Return Of Investment eller “avkastning på investeringen” på norsk.

Mange bruksområder

ROI er en svært enkel måte å beregne lønnsomheten av en investering og det er relativt enkelt å tolke resultatene. ROI er derfor en svært fleksibel metode for å beregne lønnsomheten av noe på.

Selv om ROI kanskje er mest benyttet for å beregne avkastningen av en aksjeinvestering og et selskaps lønnsomhet (Totalkapitalens rentabilitet), kan metoden brukes til å beregne lønnsomheten til omtrent hvilket som helst investeringsobjekt. Under finner du noen eksempler på ulike måter å beregne ROI av ulike investeringsobjekter:

ROI av enkeltaksje:

ROI = (Aksjens salgspris – aksjens kjøpspris) * 100 /aksjens kjøpspris

ROI på en markedsføringskampanje:

ROI = (Kampanjens inntekter – kampanjens kostnader) * 100 / kampanjen kostnader

ROI av et nettsted:

ROI = (Nettstedets inntekter – nettstedets kostnader) * 100 / Nettstedets kostnader

ROI av egenkapital:

ROI = Netto fortjeneste * 100 / Egenkapital

Totalkapitalrentabilitet:

Totalkapitalrentabilitet = resultat/investering * 100

The DuPont method of profitability analysis

Ofte kan det være hensiktsmessig å splitte ROI i flere komponenter, hvor investering er definert som totalkapital og kapitalens omlöpshastighet er definert som omsetning i forhold til investering.

Totalkapitalrentabilitet (ROI) = resultat/investering
ROI = resultat/omsetning * kapitalens omlöpshastighet
ROI = Return On Sales * kapitalens omlöpshastighet

Denne oppsplittingen er kjent som ”the DuPont method of profitability analysis”, og viser det finnes to muligheter for å øke profitten; Enten kan vi øke omsetningen, eller så kan vi øke resultatet per krone omsatt.

Nåverdi

For at vi skal kunne sammenligne to ROI beregninger må beregningene bygge på de samme forutsetningene og tidsperiodene. Når vi skal beregne ROI over tid på en investering må vi ta hensyn til nåverdien av vår fremtidige avkastning. Av den grunn bør vi beregne nåverdien av vår ROI får å få frem sammenlignbare ROI målinger og et korrekt mål for forventet avkastning.

Ulemper

ROI er et relativt mål som ser på avkastningen i forhold til investert kapital. Metodens svakhet er imidlertid at ROI beregningen gjør at fokuset blir rettet mot kortsiktige ROI mål istedenfor de langsiktige vekst- og lønnsomhetsmålene og investeringene som sikrer en høyest mulig langsiktig lønnsomhet.

Årsaken til at ROI stimulerer til kortsiktig tenkning ligger i at ROI målene utelukkende fokuserer på de kortsiktige resultatene. ROI kan f.eks. økes gjennom å redusere investeringene i nye driftsmidler. Selv om omsetningen nødvendigvis synker på kort sikt ved at driftsmidlene blir utrangert, velger mange en slik strategi for å nå de kortsiktige ROI målene. Imidlertid er det åpenbart at utrangerte driftsmidler over tid vil redusere verdiskapningens effektivitet og dermed reduserer bedriftens lønnsomhet på sikt. Det samme problemet oppstår når vi f.eks. reduserer selskapets investering i Fou, markedsføring og kvalitetsforbedring for å oppnå kortsiktige ROI mål.

ROI påvirkes dessuten av om resultatenheten er kapitalintensiv eller arbeidsintensiv. En kapitalintensiv bedrift binder mye kapital og gir dermed en lavere ROI per krone bundet i bedriften. Ved at nyinvesteringer med avkastning høyere enn bedriftens kapitalkostnad kan bli forkastet fordi det i gitte tilfeller kan redusere resultatenhetens ROI oppstår det ofte et problem hvis høy ROI er viktigere enn høyt overskudd.

Du leser nå artikkelserien: Aksjeverdsettelse

<< Inntjeningsbaserte metoder for aksjeverdsettelseRegnskapet som informasjonskilde >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Aksjeverdsettelse (verdsettelse av selskaper)
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Balansebaserte metoder for aksjeverdsettelse
  • Verdibasert investering (aksjeverdsettelse)
  • Inntjeningsbaserte metoder for aksjeverdsettelse
  • ROI | Return On Investment (avkastning på investering)
  • Regnskapet som informasjonskilde