Aksjekapital og aksjekurs

    Denne artikkelen er del 3 av 7 artikler om Aksjeteori

Aksjekapital

Hva er aksjekapital?

Aksjekapitalen er egenkapitalen aksjonærene i et aksje- eller allmennaksjeselskap har skutt inn som risikokapital. I Norge er minimumskravet 20 000 kroner for aksjeselskaper og 1 million kroner for allmennaksjeselskaper. 

Når et aksje- eller allmennaksjeselskap blir etablert avgjøres aksjekapitalens størrelse av hvor mange aksjer selskapet velger å utstede og av aksjenes pålydende.

Med pålydende menes:

– Hvor mye en aksjonær må betale for å kjøpe en aksje i aksjeselskapet når selskapet blir stiftet

En aksje sin pålydende verdi var i gamledager skrevet på aksjebrevet som fulgte med aksjen. Idag angis denne pålydende verdien angitt i stiftelsedokumentet og denne aksjekapitalen registreres i Foretaksregisteret.

Hvordan beregne aksjekapitalen?

Ved å multiplisere antall aksjer med pålydende kurs per aksje får vi selskapets aksjekapital.

La oss si at et allmennaksjeselskap har valgt å utstede 100 000 aksjer â kr. 10 per aksje. Dette gir selskapet en aksjekapital på: 100 000 x 10 = kr. 1 000 000,- som er minimumsbeløpet et allmennaksjeselskap må ha i aksjekapital.

Den pålydende verdien er ikke det samme som aksjeverdien. Mens pålydende verdi er aksjen opprinnelige verdi, angir aksjeverdien prisen aksjen sist ble omsatt for i det åpne markedet (børsen) eller som noen er villig til å selge sin aksje for. Det er derfor normalt stor forskjell mellom pålydende verdi og aksjeverdi.

Emisjon

Aksjekapitalen er selskapets egenkapital. Etter hvert som selskapet utvikler seg øker normalt også behovet for ny kapital for å finansiere utviklingen.

Selskapets generalforsamling kan når som helst vedta å øke eller redusere selskapets aksjekapital. Reduseres aksjekapitalen betales en del av den innskutte aksjekapitalen tilbake til aksjonærene. Økes aksjekapitalen kalles dette en emisjon.

En emisjon skjer ved at selskapet utsteder nye aksjer i selskapet som selskapet selger for en avtalt emisjonskurs. Denne emisjonen kan gjøres som en rettet emisjon, hvor det kun er selskapets eksisterende aksjonærer som har lov å tegne seg eller som en offentlig emisjon hvor hvem som helst kan tegne seg. Hvordan dette gjøres kommer vi tilbake til i senere artikler.

Det eneste vi ønsker å påpeke i denne sammenheng er at enhver emisjon vil påvirke selskapets eierstruktur, med mindre vi snakker om en rettet emisjon som alle eksisterende aksjonærer deltar i for å opprettholde sin eksisterende eier-brøk.

Aksjekurs

Bortsett fra når selskapet blir stiftet er det normalt stor forskjell mellom selskapets aksjekapital og aksjekursen som er et uttrykk for hvor mye en aksje er verdt i markedets øyne. Når aksjen blir børsnotert er forskjellen blitt enorm.

Mens aksjekapitalen angir hvor mye egenkapital aksjonærene har skudd inn i selskapet forteller aksjekursen:

– Hvor mye aksjemarkedet akkurat nå er villig til å betale for å kjøpe denne aksjen.

Siden denne prisen ikke har noen direkte sammenheng mellom bokført egenkapital vil denne aksjekursen kunne svinge enormt i forhold til aksjekapitalen.

Hva er pålydende kurs?

Pålydende kurs er aksjens nominelle verdi. Det vil si den bokførte verdien av hver enkelt aksje. Det vil si den verdien som ble satt på hver enkelt aksje når selskapets aksjekapital ble beregnet.

Aksjekapital = Antall aksjer x pålydende verdi per aksje

Hva er kjøps-, salgs- og omsetningskurs?

Kjøpkursen er prisen du må betale for å kjøpe en aksje, mens salgskurs er prisen du får når du selger en aksje i selskapet. Omsetningskursen er den kursen som selgeren og kjøperen blir enige om. Den vil derfor normalt ligge et sted  mellom kjøps- og salgskursen. Kjøpskursen kalles også inngangsverdi, mens salgskursen kalles utgangsverdi.

Såvel kjøps- som salgskursen avviker normalt vesentlig fra aksjens pålydende kurs som er den bokførte verdien av aksjen i selskapets regnskaper. Årsaken til dette skyldes at aksjen normalt har steget eller sunket i verdi etter selskapet ble etablert. Litt forenklet kan vi at differansen mellom kjøps/salgs kursen og pålydende kurs er ett uttrykk for hvor mye en aksje har steget eller sunket i verdi siden etableringen av aksje- eller allmennaksjeselskapet.

Hva avgjør kjøps- og salgskursen? 

Kjøpskursen du må betale eller salgskursen du får når du selger en aksje er avhengig av hvordan markedet vurderer selskapets underliggende verdier, samt hvordan markedet anser selskapets fremtidige muligheter for inntjening og vekst.

Kjøps- og salgskuren avgjøres av tilbudet og etterspørselen etter aksjen. Jo flere som ønsker å kjøpe aksjen i forhold til hvor mange som ønsker å selge sine aksjer i selskapet, jo større blir også etterspørselen etter aksjen. Jo mer etterspørselen etter en aksje øker i forholdet til tilbudet, jo mer må hver enkelt kjøper måtte betale for å få en eksisterende eier til å selge sin aksje til dem. Dette driver aksjekursen til denne aksjen oppover.

Motsatt effekt får vi hvis det er flere som ønsker å selge aksjen i forhold til hvor mange som ønsker å kjøpe den. Jo større tilbudet blir i forhold til etterspørselen, jo mer vil aksjekursen måtte syke for å møte likevektpunktet igjen.

Likevektpunktet er hvor:

– Tilbud og etterspørselen etter en aksje er like stor

Likevektpunktet er prisen hvor kjøper og selger er enige om prisen for å kjøpe/selge en aksje, slik at en transaksjon (aksjehandel) kan skje. Aksjeverdien er med andre ord den prisen noen er villig til å betale for den i et gitt øyeblikk.

Denne prisen påvirkes igjen av en mengde forhold. Selv om markedets forventninger til selskapets fremtidige inntjening (overskudd) er den viktigste enkeltdriveren, påvirkes aksjekursen også av en lang, lang rekke av andre faktorer. Deriblant driften av selskapet, utviklingen i verdensøkonomien, rentenivået og en rekke psykologiske faktorer.

Siden det er forventningene om fremtidig inntjening som avgjør aksjekursen kan aksjekurser noen ganger gå i taket lenge før selskapet har begynt å tjene penger, fordi mange nok i markedet forventer at selskapet i fremtiden vil tjene mye penger.

Det var slike forventninger om eventyrlige inntekter som drev kursen til mange IT-selskaper oppover i “.com-bølgen” på 1990-tallet. Når det endelig gikk opp for investorene at forventningene deres var urealistiske stupte kursen dramatisk i løpet av svært kort tid, med det resultat at de siste kjøperne av disse aksjene tapte enorme pengebeløp.

Du leser nå artikkelserien: Aksjeteori

<< Aksjeselskap (AS) og Allmennaksjeselskap (ASA)Aksjesplitt og aksjespleis >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er en aksje?
  • Aksjeselskap (AS) og Allmennaksjeselskap (ASA)
  • Aksjekapital og aksjekurs
  • Aksjesplitt og aksjespleis
  • Noterte og unoterte aksjer
  • Vekstaksje eller verdiaksje? Hva er forskjellen?
  • De magiske prosentsatsene for en strategisk investor