Noterte og unoterte aksjer

    Denne artikkelen er del 5 av 7 artikler om Aksjeteori

Det finnes flere typer aksjer og ikke alle er omsettelig på en børs. Vi skiller i denne sammenheng mellom:

  • Noterte aksjer – Aksjer som omsettes på en bestemt børs, f.eks. Oslo Børs.
  • Unoterte aksjer – Aksjer som ikke kan omsettes på en børs. Listen for de unoterte selskapene kalles OTC-listen i Norge.

Noterte aksjer

Noterte aksjer er aksjer som omsettes på en bestemt børs, f.eks. Oslo Børs ASA. Dette er aksjer du kan kjøpe og selge via et meglerhus eller Internett megler som er knyttet opp mot den aktuelle børsen.

Snakker vi om norske selskaper snakker vi om Oslo Børs. Oslo Børs ASA er Norges eneste regulerte markedsplass for omsetning av aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer, som derivater og obligasjoner. Oslo Børs er også den eneste selvstendige børs i Norden.

Oslo Børs er i dag en elektronisk markedsplass hvor all handel skjer gjennom datanettverk. Handelen starter klokken 09.00 og avsluttes klokken 16.30 lokal tid (CET).

Det er tre markedsplasser for notering og handel på Oslo Børs:

  • Oslo Børs er den største markedsplassen hvor det noteres og handles i aksjer og egenkapitalbevis,
  • ETPer (børshandlede fond og notes), derivater og renter.
  • Oslo Axess ble etablert i mai 2007 som et alternativ til Oslo Børs for notering av, og handel i aksjer. Nordic ABM ble etablert i juni 2005 som en alternativ markedsplass for renter.

Unoterte aksjer

Unoterte aksjer er aksjer som ikke er børsnoterte. Det vil si aksjen ikke kan kjøpes eller selges via Oslo Børs. Dette markedet kalles populært for “gråmarkedet” eller OTC-listen.

Gråmarkedet kjennetegnes av av investorer som drømmer om en rask fortjeneste og selskaper som jakter på risikovillig kapital til nye prosjekter, Siden gråmarkedet ikke reguleres av de samme lovene og reglene som gjelder for Oslo Børs, kjennetegnes dette markedet ofte av selskaper som pumper aksjekursen opp i skyene basert på rykter, skryt og forventninger om fremtidig inntjening. Noe som ønsker investorens risiko vesentlig i forhold til å investere i en notert aksje.

OTC-listen administreres av Norges Fondsmeglerforbund (NFMF). Listen ble opprettet i 1999 med den hensikt å gjøre det lettere for investorer å handle i unoterte aksjer til mer ”markedsriktige kurser”, samt å ”vise markedet i sin alminnelighet et riktigere og bedre fundamentert kursbilde”. Måten systemet fungerer på er at dersom man ønsker å kjøpe/selge en aksje som er notert på listen tar man kontakt med et meglerforetak som er tilknyttet NFMF. Meglerforetaket legger deretter kjøps- og salgsinteressen inn i systemet, hvor den blir synlig for andre meglere. Dersom en annen megler har meldt inn en motsvarende ordre, kan disse to meglerne opprette kontakt og gjennomføre handelen.

En viktig forskjell mellom OTClisten og Oslo Børs er at ingen av partene er pliktige til å gjennomføre handelen til den prisen som de meldte inn til systemet. I likhet med aksjer som er notert på Oslo Børs, er det mulig å få tilgang til kursinformasjon om OTC-aksjer slik at man kan følge med på aksjeprisens utvikling.

For at aksjene til et selskap skal kunne noteres på OTC-listen, kreves det at markedsverdien til selskapet er minst 20 millioner og at selskapets alder er minst ett år, i tillegg til at det skal være mer enn 50 eksterne aksjonærer. I motsetning til en notering på Oslo Børs, hvor selskapet selv sender inn en noteringssøknad til børsen, er det ved noteringer på OTC-listen meglerforetakene som på bakgrunn av sin kunnskap om markedet sender inn anmodning om notering til Fondsmeglerforbundet.

De viktigste forskjellene mellom noterte og unoterte aksjer kan oppsummeres slik:

  • Mangel på offentlig informasjon: Den viktigste forskjellen er at unoterte aksjer/selskaper ikke plikter å gi den samme offentlige informasjonen som børsnoterte selskaper. Unoterte selskaper må levere årsrapport til Brønnøysundregistrene, men sjelden kvartalsrapporter.
  • Ingen børsnoteringskrav: Noterte aksjer/selskaper må oppfylle en rekke formelle krav til selskapet, for eksempel informasjonsplikt og minimumsstørrelse. Slike krav stilles ikke til unoterte selskaper/aksjer.
  • Risiko: Unoterte aksjer regnes å gi langt større risiko ved investering. Mange unoterte selskaper er nye. Mange selger produkter og tjenester som ennå er under utvikling eller ikke har vært testet i markedet.
  • Exit-muligheter: Siden unoterte aksjer ikke er notert på Oslo Børs kan du ikke legge inn en salgsmelding via et meglerhus eller Internett megler den dagen du ønsker å selge aksjen. Dette kan gjøre det vanskelig å selge aksjen den dagen du ønsker å forlate aksjen, med mindre du selv finner kunden som ønsker å kjøpe aksjen du ønsker å selge. Noe de fleste ikke ønsker å gjøre.

Anbefaling

Siden de unoterte aksjene ikke er underlagt de samme reglene som de noterte, samtidig som de ikke kan omsettes via børsen er vårt råd til “ferskinger” i aksjemarkedet:

– Hold deg borte fra de unoterte aksjene til du vet hvilken risiko du tar og vet hvordan du skal komme deg ut av aksjen igjen.

Du leser nå artikkelserien: Aksjeteori

<< Aksjesplitt og aksjespleisVekstaksje eller verdiaksje? Hva er forskjellen? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er en aksje?
  • Aksjeselskap (AS) og Allmennaksjeselskap (ASA)
  • Aksjekapital og aksjekurs
  • Aksjesplitt og aksjespleis
  • Noterte og unoterte aksjer
  • Vekstaksje eller verdiaksje? Hva er forskjellen?
  • De magiske prosentsatsene for en strategisk investor