Aksjeindeks

    Denne artikkelen er del 3 av 8 artikler om Aksjemarkedet

Hva er en aksjeindeks?

En aksjeindeks er:

– En indeks for å måle utviklingen av et utvalgt antall aksjer over tid

En aksjeindeks består av et sett med utvalgte aksjer som brukes som en indikator for børsens utviklingen over tid. Normalt er dette et fast antall av de største selskapene innen en bestemt børs eller sektor.

Hvilken oppgave har en aksjeindeks?

Oppgaven til en aksjeindeks er:

– å fungere som en ”benchmark” for utviklingen av markedsverdien til de største selskapene på en børs på et gitt tidspunkt.

En aksjeindeks gir oss et “snapshot” bilde av markedsutviklingen på et gitt tidspunkt. Dette ved at indeksen reflektere endringene i markedsoppfatningen og aktivitetsnivået indeksen gjelder for. En aksjeindeks er med andre ord:

– en indikator for den generelle økonomiske utviklingen i et marked.

Hva betyr det at en aksjeindeks stiger eller synker?

Vi hører på nyhetene daglig at hovedindeksen på Oslo Børs, Dow Jones eller Nasdag har gått opp med X,XX %, men hva betyr dette egentlig? 

Når en aksjeindeks stiger betyr dette at den sammenlagte verdien av alle selskapene som inngår i indeksen har økt. Motsatt har den samlede verdien av alle selskapene i indeksen blitt redusert hvis aksjeindeksen synker.

Hva skyldes det at en aksjeindeks stiger eller synker?

Det finnes ingen fasitsvar for hvorfor en aksjeindeks stiger eller synker, da det alltid vil finnes en mengde årsaker til at en aksjeindeks stiger eller faller. 

Et fall i aksjeindeksen kan f.eks. skyldes alt fra globale eller nasjonale nedgangstider til dårlige resultater i flere av selskapene som inngår i indeksen. På samme måte er det mange forskjellige faktorer som styrer en oppgang i en aksjeindeks.

Praktisk bruk av aksjeindekser

Den primære funksjonen til en aksjeindeks er at den forteller oss noe om markedets generelle tilstand (om markedet går opp eller ned) på en nøyaktig og enkel måte. Bare ved å følge med på hvordan indeksen utvikler seg får vi vite mye om markedets trend og utvikling. Indeksene gjør det enkelt for oss å vurdere våre egne aksjeinvesteringer opp  mot et snitt av de ulike aksjemarkedene.

I tillegg bruker vi aksjeindeksene til å avgjøre om vi selv eller forvalteren gjør en god eller dårlig jobb. Slår vi eller forvalteren aksjeindeksen vi bruker som referanse gjør vi eller forvalteren en god jobb, mens de gjør en dårlig jobb hvis aksjeindeksen slår avkastningen vår. Målet er selvfølgelig alltid å prøve å slå aksjeindeksen vi bruker som referanse.

Ved å kjøpe indeks-CFD kan vi dessuten få en eksponering mot hele aksjemarkedet eller en bestemt sektor som indeksen representerer istedenfor mot enkeltaksjer. Noe som gjør ar vi ikke trenger å utføre grundige analyser på hvert enkelt selskap forut aksjeinvesteringen. Dette fordi vi ikke blir avhengig av utviklingen til et enkelt selskap, men hele markedet eller sektoren. 

Aksjeindekser er dessuten mindre utsatt for svingninger enn enkeltaksjer, da kursbevegelsene til indeksene er mye jevnere enn hva tilfellet er med enkeltaksjer.

Hvordan handle en aksjeindeks?

Siden en aksjeindeks ikke er et selvstendige produkt kan du ikke handle dem direkte, da du ikke kan kjøpe eller selge en andel av en indeks. I stedet må du handle indeksen gjennom derivater, for eksempel CFD-er, futures eller opsjoner.

Aksjeindekser er idag den mest populære formen for CFD-handel. Årsaken til dette skyldes at en bred sammensatt indeks eliminerer den såkalte selskapsspesifikk risikoen, slik at du bare blir sittende igjen med det vi kaller systematisk risiko.

For deg som investor og trader gir CFD-indekshandel en rekke fordeler. Den største fordelen er kanskje at du kan handle de ulike indeksene uten å faktisk eie de underliggende verdipapirene (aksjer, råvarer, metaller osv.). Istedenfor kan du bare trade på at kursen enten vil stige eller synke uten å måtte gjøre noe annet enn å kjøpe eller selge. Mellomlegget blir du sittende igjen med i form av gevinst eller tap på din CFD-konto (marginkonto).

Siden du ikke fysisk eier indeksen du investerer i blir også kostnadene langt lavere enn andre sammenlignbare måter å handle på. Ønsker du å starte med handel med indekser er det viktig å velge en megler som har de aksjeindeksen du er ute etter, samtidig som de har konkurransedyktige priser.

Daytrading i aksjeindekser

Mange daytradere likere å kjøpe og selge index-CFDèr siden aksjeindeksene er mer stabile og forutsigbare enn individuelle aksjer. At du i tillegg får en mye høyere giring når du handler indeks-CFD’er fremfor enkelt-aksjer gjør denne type handel populært blant daytradere, da du kan oppnå svært høy eksponering mot et aksjemarked, med en relativt lav andel egenkapital.

Indekseringprinsipper

For å forstå hvordan en aksjeindeks fungerer og hvilken verdi denne aksjeindeksen har for deg må vi starte med å se på hvordan en indeks fundamentalt sett fungerer, og hvilke indekseringprinsipp de bruker for å vekte de ulike selskapene i indeksen.

Vi skiller i denne sammenheng mellom:

Markedsverdivektet indeks/kapitalvektet indeks

Hvis en aksjeindeks benytter markdsverdivektet indeks betyr dette at indeksen beregnes ved å multiplisere antall aksjer selskapene i indeksen har med aksjeprisen (markedsverdien). Dette er idag det vanligste indekseringprinsippet.

Likevektede (equally weighted) indekser

Likevektede indekser betyr at alle aksjene i indeksen vektlegges likt. Det vil i praksis si at de små selskapene vektlegges like mye som de store selskapene. Dette gir oss et indeks tall som er vesentlig forskjellig enn hvis markedsverdiveket indeks hadde vært benyttet.

De mest kjente likevektsindekser er antagelig S&P 500 – EWI og Russel 1000 – EWI.

Likevektede indekser er bl.a. bedre egnet til å fange opp endringer i mindre kapitalvektede selskaper og har lavere volatilitet (svingninger) ved at de store selskaper ikke styrer  indeksen. Slike indekser underpresterer når store selskaper har bedre resultater i forhold til de mindre og motsatt.

Fundamentalt vektede indekser

I motsetning til tradisjonelle indekser som vekter indeksen proporsjonalt med markedskapitaliseringen, vekter fundamentale indekser aksjene i forhold til deres fundamentale økonomiske faktorer.

Disse indeksene er hensiktsmessige når vi ikke kan stole på at markedsprisene representerer selskapenes underliggende verdier. Det vil si når markedene er ikke-effisiente.

Fundamentale indekser vekter aksjer etter måltall som bokført verdi, kontantstrømmer, dividender, salg og andre bedriftsøkonomiske måltall. Dette indekseringprinsippet er imidlertid lite brukt på grunn av modellenes kompleksitet og analysenes omfang.

Bruk av indeksene

Siden indeksene bruker ulike indekseringsprinsipper må vi først sjekke hvilke prinsipper aksjeindeksen bygger på og hvilke krav selskapene i indeksen må oppfylle før vi kan bruke denne aksjeindeksen som en del av vårt beslutningsgrunnlag. F.eks. vektlegger noen indekser alle aksjene i indeksen likt, mens andre vekter de største selskapene høyere.

Hvilke aksjeindekser finnes?

Som allerede antydet finnes det en mengde aksjeindekser. Uten at jeg har sjekket det påstås det at det idag finnes 70 ganger flere indekser enn aksjer i verden. De fleste av dem kan kjøpes som indeksfond (såkalte “Exchange Traded Funds” (ETF)).

Det store mangfoldet av aksjeindekser kan grupperes etter:

  • Norske aksjeindekser
  • Internasjonale aksjeindekser
  • Globale indekser
  • Bransje og sektor indekser

Norske aksjeindekser

Når man snakker om utviklingen til Oslo Børs snakker vi som regel om OSEBX som er hovedindeksen til Oslo Børs. Dette er imidlertid bare en av ni aksjeindekser som finnes på Oslo Børs. De største indeksene er:

  • OBX – indeksen består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs. OBX-indeksen er handlebar, det vil si at du kan kjøpe og selge børsnoterte futures og opsjoner på indeksen. Sagt på en annen måte kan du få samme eksponering ved å kjøpe et indeksprodukt som om du kjøper alle aksjene (vektet) som inngår i indeksen. Rangeringen baseres på en seks måneders omsetningsperiode. Indeksen justeres hver tredje fredag i juni og desember.
  • OSEBX – OSEBX er en sammenveing av de 50-70 mest omsatte aksjene som er notert på Oslo Børs. Denne indeksen er dermed en svært bred indeks som inneholder et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs. OSEBX revideres på halvårlig  og endringene implementeres 1. desember og 1. juni. 

Internasjonale aksjeindekser

De internasjonale aksjeindeksene viser utviklingen til aksjemarkedet i et bestemt land og gjenspeiler investorenes forventninger til aksjene som er notert på dette markedet. De mest kjente aksjeindeksene utenfor Norges er antagelig:

USA:

  • Dow Jones Industrial Average (DJIA) – de 30 største selskapene på New York Stock Exchange og NASDAQ. Dette er den eldste eksisterende indeksen. Av de originale 12 aksjene som var inkludert i indeksen fra 1896 finnes fortsatt en aksje der. Det er General Electric (GE). Indeksen inneholder ikke lengre kun industrielle aksjer, men alle typer virksomheter. For å kompensere for markedseffekter er indeksen i dag et vektet gjennomsnitt av aksjeprisene, ikke et direkte gjennomsnitt. DJIA er den amerikanske aksjeindeksen som oftest siteres når man taler om amerikanske aksjer.
  • S&P 500 (Standard & Poors 500) – 500 store amerikanske selskapene. Indeksen ble opprettet i 1957, og aksjene utvelges av en komité, som representerer et bredt utsnitt av alle amerikanske industrier. Indeksen består derfor ikke bare av de 500 største selskapene i USA.
  • Nasdaq Composite – er en aksjeindeks for alle aksjer og verdipapirer listet på NASDAQ. Indeksen består av over 3,000 komponenter. Indeksen brukes som en indikator på utviklingen til teknologiselskaper og vekstselskaper i USA. Ettersom også utenlandske selskaper er listet på NASDAQ er ikke indeksen bare en amerikansk indeks.
  • NASDAQ-100 – en aksjeindeks som inkluderer de 100 største innenlandske og internasjonale, ikke-finans selskaper listet på NASDAQ. Indeksen er en modifisert market value-weighted index; hvor indeksvekten er basert på selskapenes markedskapitalisering. Indeksen omfatter ikke finansselskaper, men inkluderer også selskaper utenfor USA; til forskjell fra S&P 500 og Dow Jones Industrial Average.

EUROPA:

  • FTSE 100 – de 100 største britiske selskapene på London Stock Exchange (LSE). Selskapene på FTSE 100 representerer omkring 80 prosent av markedsverdien på børsen.
  • OMXS – aksjeindeks for utviklingen på Stockholmsbørsens A- og O-liste (tidigere benevnt som SAX-indeks). Indeksen innbefatter samtlige aksjer notert på den nordiske børsen i Stockholm. Indeksen revideres to ganger per år.
  • CAC 40 – de 40 mest verdifulle selskapene, målt i markedsverdi på Euronext Paris (tidligere Parisbørsen).
  • DAX – 30 store tyske selskaper notert på Frankfurt-børsen.
  • Swiss Market Index (SMI) – de 20 største selskapene på SIX Swiss Exchange.
  • IBEX 35 – de 35 største selskapene på den spanske børsen
  • RTS – en aksjeindeks for den russiske børsen.

ASIA:

  • Nikkei 225 – aksjeindeksen til Tokyo Stock Exchange (TSE) i Japan.
  • S&P/ASX 200 – aksjeindeks for de 200 største selskapene notert ved Australian Securities Exchange (ASX). Indeksen er dermed hovedindeksen for Australia. I tillegg har de indeksene S&P/ASX 100 og S&P/ASX 50 som viser aksjekurs utviklingen til henholdsvis de 100 og 50 største selskapene ved ASX-børsen.
  • BSE 30 – aksjeindeks for de 30 største selskapene målt i markedsverdi notert ved Bombay Stock Exchange (BSE) i India. Aksjeindeksen omtales også som BSE SENSEX,
  • NSE NIFTY – de 50 største selskapene, vektet etter markedsverdi ved National Stock Exchange (NSE) – en av to store børser i India. Aksjeindeksen omtales også S&P CNX Nifty.

Globale indekser

Den mest fulgte indeksen er Morgan Stanley’s MSCI World som består av over 1600 selskaper i 23 land (MSCI World-indeks). Indeksen er kapitalvektet ut fra selskapenes størrelse og ble etablert i 1969. Indeksen brukes ofte som en referanse for globale aksjefond.

Bransje og sektor indekser

Dette er mer spesialiserte indekser som er beregnet på å replikere utviklingen til bestemte sektorer eller bransjer. Morgan Stanley Biotech Index replikerer for eksempel 36 bioteknologiselskaper fra USA.

Hvor ofte oppdateres indeksene?

Hvor ofte aksjeindeksene oppdateres varierer fra indeks til indeks, men de fleste av de større indeksene oppdateres hvert halvår.

Du leser nå artikkelserien: Aksjemarkedet

<< Bullmarked og bearmarkedAksjer eller aksjefond – hva lønner seg? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Det norske og internasjonale aksjemarkedet
  • Bullmarked og bearmarked
  • Aksjeindeks
  • Aksjer eller aksjefond – hva lønner seg?
  • Aksjefond
  • Rentefond (pengemarkedsfond/obligasjonsfond)
  • Kombinasjonsfond
  • Verdipapirsentralen (VPS)