Multippel analyse

    Denne artikkelen er del 2 av 7 artikler om Komperatiiv analyse

multiple analyse

Hva er en multippel analyse?

En multippel analyse er en analyse hvor vi fastslår verdien på en aksje eller selskap ved bruk av en eller flere multippel (nøkkeltall/forholdstall). Slike analyser er mye brukt av meglere og analytikere for å foreta en rask vurdering av verdien av et selskap, eller å avgjøre om verdien virker fornuftig i forhold til en inntjening eller lignende i dag.

Analysen går ut på at vi tar utgangspunkt i sammenliknbare selskaper eller aksjer hvor vi har tilgjengelig verdi informasjon. Problemet med metoden er bare at det aldri finnes to selskaper som er direkte sammenlignbare. Sammenligningen blir derfor full av potensielle feilkilder, noe som skaper en høy risiko for å ta feil. Metodene er imidlertid blitt svært populære, da de er svært enkle å bruke. 

Felles for alle multippel analyser er at forholdet mellom selskapenes verdi og en prisindikator (som inntekt, resultat, kontantstrøm, etc.) danner multipler (nøkkeltall) for hvert sammenliknbare selskap, som så kan benyttes til verdivurderingen. Prinsippet er det samme som å bruk av gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for sammenliknbare boenheter for å finne verdien av en leilighet eller sammenligne bruktbilpriser for samme merke, modell og årsmodell.

Metoden går under navn som “relativ verdsettelse“, “multiplikatormetoden” og “peer-group analyse“. Det som kjennetegner metoden er at den benytter markedsverdiene til andre selskaper, såkalte “sammenlignbare selskaper” eller “peer-group” selskaper, som en basis for verdsettelsen.

De vanligste multiplene (forholdstallene)

De mest vanlige forholdstallene for å beregne verdien til en aksje eller selskap er:

  • Aksjekurs/Resultat per aksje(P/E – Price/Earning)
  • Aksjekurs/Bokført verdi på egenkapital per aksje (P/B – Price/Balanse)
  • Aksjekurs/Kontantstrøm per aksje (P/CF – Price/Cashflow)
  • Aksjekurs/Omsetning per aksje (P/S – Price/Sales)
  • Markedsverdi på egenkapital + markedsverdi av netto rentebærende gjeld/Driftsresultat (EV/EBIT og EV/EBITDA)
  • ROE – Return On Equity (Nettoresultat etter skatt)
  • ROA – Return On Assets (Nettoresultat + renter e/skatt)

I de neste artiklene vil vi gå nærmere inn på de vanligste av disse multiplikatorene.

Fordeler og ulemper ved forholdstall

Multipler (forholdstall) er enkle og intuitive. Noe som gjør det enkelt å forstå og bruke modellene. Siden beregningene kan utføres raskt og enkelt hvis man har tilgang til årsregnskapet og markedsverdien, benyttes de av mange analytikere og investorer. Selv om de gir et raskt oversiktsbilde som gjør det enkelt å sammenligne selskaper innen samme bransje med hverandre, er det samtidig grundig dokumentert at ukritisk bruk av multipler lett kan føre til vesentlig feilprising og katastrofale følger.

Ulemper med multippelanalyse er at det kan være vanskelig, hvis ikke umulig, å finne gode sammenliknbare selskaper. Forskjeller i risikoeksponering, vekstmuligheter, regnskapsprinsipper, finansieringsstruktur etc. kan nedgradere multippelanalysen til en teoretisk øvelse. Multippelanalyse er enklest å benytte for selskaper med stabil positiv inntjening i etablerte bransjer hvor flere sammenliknbare selskaper eksisterer, og kan således være vanskelig å benytte i forbindelse med investeringer i selskaper på idéstadiet.

Hva må du passe på?

Følgende forhold må alltid iakttas nøye når du benytter en multiplikatormodell:

  • Det er viktig at det er konsistens i beregningen av skaleringsfaktoren og nevneren i multiplikatoren mellom de selskapene som sammenlignes.
  • Bruk av EV-multiplikatorer gir mer treffsikre resultater enn bruk av P-multiplikatorer fordi man eliminerer forskjeller i finansieringstruktur.
  • Skaleringsfaktorer hentet fra resultatregnskapet bør være renset for engangsposter og resultater fra virksomhet under avvikling.
  • Ved bruk av skaleringsfaktorer hentet fra resultatregnskapet, bør man som en hovedregel benytte driftsresultatet (EBIT) eller driftsresultat etter skatt (NOPAT) i stedet for størrelser lengre opp i resultatregnskapet, som for eksempel driftsinntekter. Unntak kan være der hvor selskapet har negative resultater, eller der hvor forskjellene i bruk av regnskapsprinsipper og estimater er så store at driftsresultatene ikke blir sammenlignbare.
  • Selskaper som ikke er sammenlignbare på ett tidspunkt kan godt være sammenlignbare på et annet. Dette innebærer at selv om man for eksempel må forkaste relativ prising basert på årets resultater som skaleringsfaktor, kan det gi tilfredsstillende prising når man benytter estimater som skaleringsfaktor.
  • Det ligger en fare i det å beregne en gjennomsnitts multiplikator for selskapene innen en bransje og anvende denne i verdsettelsen av et selskap. Det kan være store variasjoner med hensyn til størrelsen på verdidrivere innenfor en bransje. Derfor bør en alltid analysere hvor det selskapet man skal verdsette befinner seg i forhold til bransjen, med hensyn til de mest sentrale verdidriverne.
Du leser nå artikkelserien: Komperatiiv analyse

<< Komparativ analyseP/E (Price/Earning) og yields >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Komparativ analyse
  • Multippel analyse
  • P/E (Price/Earning) og yields
  • Pris/bok (P/B)
  • Pris/Salg (P/S)
  • Pris/Kontantstrøm (P/CF)
  • Enterprise Value-to-EBITDA