Tall fra Boligprodusentenes Forening viser at salget av nye boliger økte med 86 prosent i mars, sammenlignet med mars 2020. Ser vi på første kvartal under ett økte salget av nye boliger med 40 prosent, sammenlignet med første kvartal 2020. På tolvmånedersbasis er salget 11 prosent høyere enn i forrige tolvmånedersperiode. Betyr dette at boligsalget boomer igjen?
Ingen boom i boligsalget ennå
Selv om det var en kraftig økning i nyboligsalget første kvartal 2021 er dette ikke ett nytt bullmarked. Årsaken til den kraftige økningen i boligsalget i år skyldes at vi går mot en normalisering av boligomsetningen i forhold til i fjor. Noe som er gledelig.
I 2020 falt boligsalget kraftig som et resultat av Covid 19. I år går boligsalget opp igjen til omtrent samme nivå som boligsalget lå på før Covid. Sammenligner vi nysalget av boliger med 2019 tallene ligger boligsalget i mars 1 prosent under 2019 nivået. Likeledes ligger boligsalget for første kvartal 2021 fem prosent under 2019 nivået. Vi snakker med andre ord om en korreksjon mot normalen og ikke en ny salgs boom.
Antall igangsatte nybygg øker
Det gledelige for unge mennesker som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet er at antall nybygg samtidig øker mer enn salget av nye boliger. Noe som indikerer at boligprisene ikke vil galoppere videre oppover det kommende året, da etterspørselen etter boliger øker mindre enn tilbudet.
Sammenligner vi første kvartal 2021 med første kvartal 2020 økte antall igangsettinger med 20 prosent i forhold til 2020 og 15 prosent i forhold til 2019. Selv om dette er positivt er det enda mer positivt at antall igangsettinger økte med 74 prosent i mars i forhold til mars 2019.
Fall i etterspørselen etter boliglån
Trenden vi har beskrevet over bekreftes av Norges Banks utlånsundersøkelse. En undersøkelse som viser at folks etterspørselen etter boliglån falt svakt i første kvartal 2021. Dette gjaldt alle typer boliglån, men etterspørselen etter førstehjemslån falt minst. Bankene forventer uendret etterspørsel etter lån i tiden fremover.
Folks gjeldsgrad faller og ingen økning i misligholdte lån
Bankene rapporter at bruken av avdragsfrihet overfor husholdningene falt marginalt i første kvartal, og enkelte banker forteller at bruken av avdragsfrihet er tilbake på nivåer fra før pandemien. Det ser dermed ut at folk flest ikke har fått sin økonomi forverret så langt i 2021, sett i forhold til 2020. Bankene legger derfor til grunn en uendret kredittpraksis fremover.
Et syn som forsterkes når vi ser at nordmenns samlede forbruksgjeld falt med 0,6 milliarder kroner i mars. Forbruksgjelden er idag på rekordlave 153,2 milliarder kroner, viser ferske tall fra Gjeldsregisteret. Dette er ikke bare et enestående tilfelle. Totalt sett falt den samlede forbruksgjelden med hele 7,8 milliarder kroner eller 4,8 prosent i første kvartal 2021.
Den samme trenden finner vi blant bankenes foretakskunder. Bankene rapporterer at det var omtrent like mange foretakskunder som har hadde problemer med å betjene sine lån i første kvartal 2021 som i fjerde kvartal 2020.
Vil eiendomsprisene falle?
Seks av ti banker rapporterer at risikoen for prisfall i markedet for næringseiendom har økt noe etter ett år med Covid 19. Ikke bare har Covid 19 gjort at folk flest har måtte jobbe på hjemmekontor det siste året, men dette har også skapt nye jobbvaner.
De fleste eksperter er idag enig i at hjemmekontor er noe som kommer til å bli stadig mer vanlig i fremtiden. Noe som betyr at behovet for kontorlokaler vil gå ned. Dette vil skape et prispress og kanskje en prisreduksjon på næringseiendommer på kort sikt.
Når det gjelder prisutviklingen på private boliger vil dette sannsynligvis ikke skape et prisfall på kort sikt. Finanstilsynet er imidlertid av en annen oppfatning. De sier at hvis boligrenten øker i 2021 så vil dette skape katastrofale følger for mange.
Selv om antall nybygg øker noe mer enn etterspørselen, forventes det ikke noen vesentlig nedgang i boligprisene på kort sikt. Mest sannsynlig vil prisene flate ut i en periode. Eventuelt vil vi få en liten korreksjon i boligprisene etter et år med en enorm prisstigning dt siste året, spesielt i storbyene.
Inkassogjelden øker, men antall saker går ned
Finanstilsynet sier til E24 at Nordmenn skylte 114 milliarder kroner i inkasso ved utgangen av fjoråret. En økning på 6 milliarder fra slutten av 2019.
Det positive er imidlertid at antall inkassosaker sank med rundt 400.000 saker. Siden den totale inkassogjelden øker, mens antall saker synker. Noe betyr størrelsen på hver enkelt inkassosak har økt vesentlig. De som sliter, sliter med andre ord mer enn tidligere.
I 2020 ble det innkassert midler for mer enn 40.6 milliarder kroner. En oppgang på 2 milliarder kroner fra året før.
Folk har god økonomi og tro på fremtiden
Som en oppsummering ser det ut som folk flest har en god økonomi siden etterspørselen etter boliglån og avdragsfrihet synker. Det er åpenbart at folk flest har et positivt syn på fremtiden siden antall bolig nybygg øker mer enn etterspørselen etter nye boliger. Et syn som forsterkes av at den ikke-forfalte kredittkortgjelden for første gang i år steg i mars, i følge Gjeldsregisteret.
Til tross for at den forbruks baserte kredittkortgjelden øker, går allikevel den rentebærende kredittkortgjelden ned med 0,7 milliarder i mars. En nedgang på 1,5 prosent. Nedbetalingslån som hovedsakelig utgjøres av forbrukslån går likeledes ned med 1,2 milliarder eller 1,4 prosent i mars. Til sammen er den rentebærende usikrede forbruksgjelden redusert med 4,6 prosent eller 6,4 milliarder kroner i første kvartal 2021.
Totalt sett har dermed nordmenn generelt sett god økonomi, selv om vi har hatt mer enn ett år med Covid.
