Markedseffisiens

    Denne artikkelen er del 2 av 11 artikler om Aksjekursen

markedseffisiens

Hva er markedseffisiens?

Markedseffisiens er et teoretisk utgangspunkt for sammenhengen mellom aksjemarkedet og makroøkonomien, og er en forutsetning for effektive aksjemarkeder. I et slikt effektivt aksjemarked vil:

– aksjekursene reflektere historiske kurser, offentlig informasjon og informasjon fra analyser av selskapene og økonomien.

I 1953 publiserte Maurice Kendall en kontroversiell artikkel som omhandlet oppførselen til aksje- og råvarekurser. Han hadde forventet å finne prissykler, men til sin overraskelse så det ikke ut som om det fantes slike sykler. Det var derimot slik at aksje- og råvarekursene fulgte en ”random walk”. Han mente at kursendringene var uavhengig av hverandre. Dette fordi så snart en investor ser en syklus i kursene, vil de eliminere denne syklusen ved å starte å kjøpe eller selge disse aksjene.

Grunnen til at prisene må følge en ”random walk” er at hvis man kunne predikert fremtidig kursendring ut fra historisk/ dagens kursendring, ville investorene lett kunne profitert på kjøp og salg av aksjer. Men i konkurranseutsatte markeder varer ikke slike muligheter. Når investorene prøver å dra nytte av informasjonen i historiske kurser, justeres kursene umiddelbart inntil ”superior profit” ved å studere historiske kurser ikke lengre er tilstede. Resultatet av dette er at all informasjon som ligger i historiske kurser er reflektert i dagens kurser. Og dermed er det ikke lengre et mønster i kursendringene. Dagens kursendring er uavhengig av kursendringen i foregående perioder, sier teorien.

For at man skal ha et effisient marked må følgende betingelser være oppfylt:

  1. Ingen transaksjonskostnader.
  2. Informasjon er gratis og tilgjengelig for alle.
  3. Alle investorer tolker informasjonen på lik måte.

Figuren under viser hvordan et effisiente og ineffisiente marked vil reagere på en uventet hendelse. Hvis markedet er effisient, vil aksjekursen justere seg opp veldig raskt. Hvis markedet ikke er effisient, vil prisene stige jevnt en tid i etterkant av hendelsen.

markedefficient
Markedseffisiens – uventet hendelse

Dersom hendelsen er forventet, vil prisene i et effisient marked gradvis øke en stund i forkant av hendelsen, og sannsynligvis stabilisere seg på ”hendelsestidspunktet”. Dette er illustrert i figuren under.

efficent marked
Markedseffisiens – forventet hendelse

Fama (1970) videreutviklet Kendall sin teori og introduserte tre forskjellige former for markedseffisiense: Svak, halvsterk og sterk form for markedseffisiense. De tre formene for markedseffisienser har disse egenskapene:

Svak effisiens

Svak form – dagens pris på et finansielt instrument reflekterer til enhver til all historisk markedsinformasjon, slik som tidligere kursbevegelser. Hypotesen sier videre at dersom det eksisterer data som kan indikere framtidig prestasjon, har markedet allerede utnyttet denne informasjonen gjennom en kurskorreksjon. En teknisk analyse av den historisk kursutvikling ikke har dermed ikke noen verdi, da dette ikke vil medføre noen ekstraordinær avkastning.

Halvsterk effisens

Halvsterk form – dagens aksjekurs reflekterer all tilgjengelig offentlig informasjon om markedet. Det vil si all historisk informasjon og all nåværende tilgjengelig offentlig informasjon. Slik informasjon er gjerne børsmeldinger, kvartalsrapporter og meldinger om makroøkonomiske statistikker som jobbtall. Aksjekursen vil derfor korrigeres så fort ny offentlig informasjon er tilgjengelig. Fundament- og tekniske analyser som for eksempel inneholder rapporterte avkastning, omsetning og kontantstrøm har dermed ingen verdi da all offentlig informasjon er priset inn i dagens aksjekurs. Bare dersom man er i besittelse av informasjon som ikke er allment kjent, kan man oppnå meravkastning utover markedets risikopremie.

Sterk effisens

Sterk form – hevder at absolutt all offentlig og privat informasjon reflekteres i aksjekursene, inkludert innsideinformasjon. Herunder kan Grossman-Stiglitz paradokset nevnes: Vi antar at markedets investorer er rasjonelle og mener markedet reflekterer all tilgjengelig informasjon (markedet er effisient), og dermed har ikke investorene noe incentiv til å analysere informasjon da dette er en kostbar prosess. Dermed vil investorene kjøpe og holde sine innledende porteføljer, og en passiv investeringsstrategi implementeres over hele markedet. Ettersom tiden går vil ny, tilfeldig informasjon oppstå. Denne informasjonen vil ikke bli fanget opp av markedsprisene siden ingen er villige til å handle. Etter hvert vil prisene som skal inneholde all tilgjengelig informasjon, avvike fra markedsprisene. På grunnlag av dette ser vi paradokset ved at hvis alle aktørene virkelig tror markedet er effisient, vil det medføre at markedet blir ineffisient. Dette kan bety at en investor har mulighet til å slå markedet over tid hvis markedet preges av sterk effisiens.

Effisiensgraden varierer over tid og mellom segmentene

Graden av markedseffisiense kan imidlertid variere over tid og mellom ulike markedssegmenter. Om et marked er effisient bestemmes da av om aktørene er informerte eller ikke informerte, samt kostnader og risiko ved å justere aksjekursen riktig. På bakgrunn av dette kan man hevde at verdipapirer for små og mellomstore bedrifter, samt finansmarkedene i hurtig voksende økonomier gjerne gir mindre grad av markedseffisiens.

Standardavviket til en aksje gir et bilde på risikoen ved en aksje. Jo større standardavvik en aksje har, jo større oppside og nedside har en aksje. Dermed vil man teoretisk få betalt for risikoen man tar i markedet gjennom en såkalt risikopremie. Ved effisisente markeder er muligheten til å oppnå høyere avkastning enn risikofri rente ved å akseptere systematisk risiko, som da er risikopremien i markedet.

Generelt kan man si at aksjemarkedene i de fleste industrialiserte land oppfyller kravene til effisiens på svak form, men at resultatene for de sterkere nivåene ikke er like entydig

Hvor fort korrigeres aksjekursen ved ny informasjon?

Patell og Wolfson (1984) gjennomførte et studium for å se hvor fort aksjekurser reagerer på ny informasjon. De fant at når selskap offentliggjør sine siste omsetnings- /inntjeningstall eller annonserer endring i dividendeutbetalingen, vil justeringen i aksjekursen i hovedsak være over 5 til 10 minutter etter annonseringen.

Du leser nå artikkelserien: Aksjekursen

<< Hva påvirker og bestemmer aksjekursen?Adferdsfinans >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva påvirker og bestemmer aksjekursen?
  • Markedseffisiens
  • Adferdsfinans
  • Konjukturer påvirker aksjekursen
  • Oljepris versus aksjekurs
  • Industriproduksjon versus aksjekurs
  • Rentenivået påvirker aksjekursen
  • Valutakurs vs. aksjekurs
  • Inflasjon versus aksjekurs
  • Påvirker de utenlandske børsene den norske aksjekursen?
  • Politiske forhold påvirker aksjekursen