Formasjoner i aksjekursen

    Denne artikkelen er del 8 av 15 artikler om Teknisk analyse

formasjoner

Hva er aksjekurs formasjoner?

Aksjekurs formasjoner bygger på prinsippet om at historien har en tendens til å gjenta seg og at utviklingen til aksjekursen vil gå i bølger. Bølger som formes av støtte og motstand nivåer, før kursen bryter ut, enten oppover eller nedover.

Ved å være tidlig ute med å forstå hvilket mønster aksjekursen beveger seg inn i, kan vi utnytte dette til vår fordel. Riktignok er det ikke alltid aksjekursen går som forventet, men det å gjenkjenne formasjoner vil uansett være et steg i riktig retning av å kunne slå markedet. Formasjonene vil i likhet med støtte- og motstandsnivåer bli dannet ut fra de psykologiske holdninger og forventninger til dem som trader aksjen. 

Formasjonene er viktigst når markedet går sidelengs. Når markedet går sidelengs vil markedet enten snu og gå motsatt vei, eller fortsette i samme trend. Når markedet snur vil dette karakteriseres som en reverserende formasjon. Denne formasjonen befinner seg enten i toppen eller i bunnen av en trend. Når markedet fortsetter den samme trenden etter en sidelengs pause/korreksjon vil dette karakteriseres som en kontinuasjonsformasjon. Disse formasjonene vil da inntre på forskjellige trinn underveis i en pågående trend. Felles for kontinuasjonsformasjoner er at de tar kortere tid å danne enn reverseringsformasjoner.

Murphy (1986) lister opp følgende punkter som er viktig å identifisere i denne sammenheng:

  1. Man må befinne seg inne i en trend før man kan finne et reverseringssignal.
  2. Et brudd på en viktig trendlinje er ofte det første tegnet på reversering.
  3. Oppgangen eller nedgangen som ventes etter reverseringen blir større, jo større formasjonen er i høyde og bredde.
  4. Formasjonen på toppen av en trend vil ofte ha en kortere varighet samt større volatilitet, enn i bunne av en trend.
  5. I bunnområdet vil ofte prisområdet være mindre, og vil da ta lengre tid å bygge formasjoner her.

Hode og skulder formasjon (Reverseringsformasjoner )

Hode og skulderformasjonen er den mest kjente og antatt mest troverdige av de tekniske formasjonene.

hode-skjulder
Kilde: https://finanssans.no/teknisk-analyse

En «hode og skulder formasjon» dannes som regel etter at det har vært en stigende trend i aksjekursen. Som navnet tilsier består formasjonen av venstre skulder, hode og høyre skulder. Høyden på hodet skal helst være 1,5 til 2 ganger høyere enn skuldrene for at formasjonen skal være signifikant. Halslinjen – eller støttelinjen – dannes ved å trekke en linje mellom bunnen av venstre skulder og bunnen av hodet.

Når kursen bryter gjennom halslinjen etter høyre skulder, kommer det ofte det som kalles for en «pullback» (konsolidering). Legg merke til støtte har blitt til motstand ved dette punktet. Avstanden mellom halslinjen og fallpotensiale utgjør samme avstand som mellom halslinjen og øverste punkt på hodet.

De tre karakteristiske toppene gjør at den er enkel å oppdage. Dette er et klassisk eksempel på en reverserende formasjon, hvor trenden går fra å være stigende til fallende. Det er sjeldent å se denne formasjonen bli dannet i en negativ trend.

Venstre skulder er den første toppen som dannes. I toppen av venstre skulder korrigerer kursen ned før den starter å stige til en høyere topp som danner hodet. Kursen vil nå falle gjennom trendlinjen før den danner en ny topp, høyre skulder.

Høyre skulder vil stoppe stigningen når den er på nivå med venstre skulder. Bunnen som er blitt dannet mellom de to skuldrene kalles halslinjen, og danner støtte. Bruddet på halslinjen kompletterer formasjonen. I figuren under ser vi et typisk eksempel på hode- og skulderformasjon.

hode-skulder

Vi ser at den stigende trenden blir brutt og høyre skulder korrigerer ned gjennom halslinjen. Det er ikke gitt at halslinjen er vannrett, en hode- og skulderformasjon vil ofte være skjev uten å miste sin betydning. Etter bruddet på halslinjen vil ofte kursen tangerer tilbake mot halslinjen (pullback), før den faller videre. Hvor langt kursen vil falle etter brudd på halslinjen vil kun være en antagelse. De stiplede linjene i figuren viser hva som kan forventes. Hvis det for eksempel er 20 % fra toppen av hode til halslinjen, kan det forventes en nedgang på 20 % etter etablert brudd på halslinjen.

Det som ofte vil kjennetegne volum i en hode- og skulderformasjoner, vil være at volumet er størst ved dannelsen av venstre skulder og starten av hode. Volumet vil avta mot toppen av hode og dannelsen av høyre skulder, og dette signaliserer nå en kommende nedgangstrend. Bruddet på halslinjen bør komme på økende volum for å signalisere videre nedgang.

Hvorfor oppstår formasjonen? Grøtte (2002) forklarer formasjonen med psykologien i markedet og endringene i tilbud og etterspørsel. Siden denne formasjonen ofte dannes i et stigende marked vil venstre skulder dannes ved at mange sikrer gevinst. Etter fallet fra toppen av venstre skulder vil mange se på kursen som billig og ønsker å kjøpe.

Etterspørselen vil presse prisen opp og skape momentum nok til å danne hode, og som vi kan se i figuren over aksjen fortsatt i en stigende trend. Flere vil nå tro at potensialet i aksjen er nådd, og ønsker dermed å selge. Når aksjen nå faller mot støtte vil aksjen muligens være oversolgt, og flere tro at historien vil gjenta seg. Høyre skulder er nå blitt dannet, men etterspørselen i aksjen klarer ikke å presse kursen over den tidligere toppen (hode). Til slutt faller aksjen og bryter ned gjennom halslinjen på økende volum, og aksjen ligger nå i en fallende trend.

Omvendt hode- og skulderformasjon

Denne formasjonen er ganske enkelt en hode- og skulderformasjon snudd opp ned. Denne formasjonen vil i motsetning til vanlig hode- og skulderformasjon gå fra å være fallende til stigende. Den dannes i bunnen av en trend, men har de samme grunnprinsippene som den vanlige hode- og skulderformasjonen.

Starten på denne formasjonen vil komme etter et fall i aksjen og en påfølgende reaksjon opp, men gjenopptar den fallende trenden. Når aksjen nå bunner ut på et lavere nivå en det foregående får vi en reaksjon opp som danner hode. Når aksjen korrigerer ned etter oppgangen vil denne bunne ligge over den foregående.

Nå kan man tydelig se at en omvendt hode- og skulderformasjon er i emning, og vi kan trekke en halslinje. Halslinjen vil nå signalisere motstand og bør brytes på økende volum for å vise styrke. Bruddet på halslinjen tilsier at motstanden er blitt støtte, og i tilfelle støtte ikke stopper en tilbakegang er risikoen stor for videre nedgang. 

Dobbel bunn

Dobbel bunn er annen av de mest kjent formasjonene ved siden av hode- og skulderformasjonen. Dette er en reverserende bunnformasjon. Den fallende trenden avsluttes med to bunner, før aksjen snur til en stigende trend. Skal denne formasjonen være perfekt, vil begge bunnene ha det samme kursnivået, men formasjonen mister ikke sin betydning om den siste bunnen er noe lavere eller høyere en den foregående.

Det mest vanlige er at den siste bunnen er høyere enn den foregående, siden aksjen skal inn i en stigende trend. Oppbygningen av en dobbel bunn skjer ved at den første bunnen etablerer støttenivå, og motstandsnivået vil bli etablert ved det høyeste punktet mellom bunnene. Fallet fra motstandsnivået vil ofte skje på et lavere volum enn etableringen av den første bunnen.

Det som er avgjørende for suksessraten av denne formasjonen, er om aksjekursen klarer å bryte igjennom motstandsnivået. Pullbacks vil også forekomme i denne formasjonen, slik som de andre formasjonene vi har diskutert. Viser det seg at støtten holder vil dette bekrefte den stigende trenden. I figuren under har vi et typisk eksempel på en dobbel bunnformasjon.

dobbel-bunn

I motsetning til hode- og skulderformasjonen gir dobbel bunn stor sannsynlighet for falske signaler hvis den ikke bryter motstanden.

I følge Bullkowski (2000) sin undersøkelse ga 63 % av hele 980 mulige doble bunner falske signaler om motstanden ikke ble brutt. Undersøkelsen viser også at ved å vente på bruddet, vil kun 3 % av de utvalgte doble bunnformasjonene gi falske signal. Brudd som ga mindre enn 5 % oppgang etter bruddet ble sett på som falske signaler.

Kurspotensialet i denne formasjonen finner vi på samme måte som i hode- og skulderformasjonen. De stiplete linjene i figur 10 viser at avstanden mellom bunnen og toppen gir den potensielle gevinsten når motstanden er blitt brutt.

Dobbel topp

Motsatt av dobbel bunn har vi dobbel topp. Dette er en reverserende toppformasjon, som forteller oss at vi går fra en stigende trend til en fallende trend. I det sjette grunnprinsippet til Dow vil en stigende trend karakteriseres ved at hver topp og bunn ligger over den foregående. Klarer ikke aksjekursen å etablere seg over den foregående, men stopper omtrent på det samme kursnivået, har vi en dobbel topp.

Siden dobbel topp er et signal på at aksjen skal falle, vil ofte den andre toppen ligge noe lavere enn den første. Grøtte (2002) bekrefter dette, og i tillegg vil topper som ligger nærme hverandre ha størst signifikans. Denne formasjonen dannes ved at den første toppen signaliserer motstand og korreksjon tilbake danner støtte på det laveste punktet mellom toppene.

Støttenivået vil være hovedgrunnlaget for formasjonen, og må brytes for at den doble toppen skal være komplett. Brudd på dette nivået vil signalisere videre nedgang og aksjen vil ligge i en fallende trend. Fikk man ikke solgt før brudd på støtte, kan man ofte få muligheten når aksjen reagerer opp (pullback).

Bullkowski (2000) har også tatt for seg dobbel toppformasjoner, og i likhet med dobbel bunn gir formasjonen falske signaler i 63 % av tilfellene dersom man ikke venter på at støttenivået brytes. Venter man å selge eller å gå short ved brudd på støtte, har man en treffprosent på 83. Dette vil si at denne formasjonen gir 17 % falske signaler ved brudd, som er noe høyere enn ved dobbel bunn. Dette forklarer Grøtte (2002) ved at markedet i det lange løp viser en større tilbøyelighet til å stige enn å falle.

Kurspotensialet finner vi ved å måle avstanden fra toppen til bunnen i formasjonen, og vil signalisere det potensielle fallet de neste ukene ved brudd på støtte. Volumet bør være høyt i dannelsen av den første toppen, for så å reduseres ved dannelsen av den andre toppen.

Gap

En «gap» er “tomme rom” som oppstår på steder i kursbildet hvor det ikke finnes noen handler. Dette «gapet» er vanlig å finne mellom dagens sluttkurs og dagens åpningskurs. Gapet kan skyldes nyheter og resultatrapporter som kommer frem etter stengetid, og som markedet reagerer positivt eller negativt til når børsen åpner.

GAP

Vi skiller mellom fire ulike type «gap»:

  1. «Common gaps» er «gaps» som oppstår hyppig, men som regel blir tettet igjen forholdsvis raskt. Slike «gaps» skjer som regel på lite volum.
  2. «Breakaway gap» oppstår når det er en «gap» som bryter ut av det det normale handelsområde – der hvor tidligere støtte og motstand er etablert. For eksempel hvis aksjen ble handlet for 10-12 kroner gjennom flere måneder, for så å plutselig omsettes til 15 kroner aksjen – uten at aksjen var innom 12 og 13 kroner. Som mye annet i teknisk analyse, er høyere volum et kriterium for at «gapet» skal være troverdig eller signifikant.
  3. «Runaway gap», eller «Measuring gap» som det også blir kalt for, er «gaps» som oppstår i en allerede stigende eller synkende trend – halvveis ut i trenden.
  4. «Exhaustion gaps», gap som, i likhet med en «runaway gap», oppstår under en allerede stigende eller synkende trend. Forskjellen er at dette «gapet» kommer på slutten av trenden. Det betyr at trenden snur etter et «exhaustion gap».
Du leser nå artikkelserien: Teknisk analyse

<< Kontinuitetsmønstre i en aksjeanalyseMomentum aksjene er børsvinnerne, hvorfor? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Teknisk analyse av kursutviklingen
  • Dow teori
  • Diagrammer for aksjeanalyse
  • Candle­stick diagram
  • Trend og trendforlengelse
  • Støtte og motstand teori
  • Kontinuitetsmønstre i en aksjeanalyse
  • Formasjoner i aksjekursen
  • Momentum aksjene er børsvinnerne, hvorfor?
  • Relative Strength Index (RSI)
  • Glidende gjennomsnitt
  • Et gyldent kors og dødskors i aksjeanalyse
  • Bollinger-bånd
  • Volum og volumanalyse
  • Elliott bølgeteori og Fibonacci analyse