Momentum aksjene er børsvinnerne, hvorfor?

    Denne artikkelen er del 9 av 15 artikler om Teknisk analyse

Et entydig forskningsmateriale fra USA, Europa og Norge de siste 30 årene viser at momentum aksjer gir signifikant større avkastning enn andre aksjer når vi ser på kursutviklingen 3-12 måneder frem i tid. Denne avkastningen ser heller ikke ut til å skyldes tilfeldigheter i følge forskerne.

Betyr dette at vi bør satse på momentum aksjer og glemme alle de andre? Svaret er selvfølgelig ikke et entydig ja eller nei, men det er mye som tyder på at du bør følge ekstra nøye med på momentum aksjene for å sikre deg en høyere avkastning enn indeksen. 

Hva er momentum?

Momentum er et latinsk ord og betyr bevegelse, og brukes i betydningen kraft gange masse.

Momentum = Kraft x Masse

Momentum forteller hvor fort en aksje akselererer i enten pris, volum eller begge deler. En momentum trader er altså en person som handler når han ser aksjen akselererer/eksploderer i enten pris eller volum.

I aksjemarkedet benytter vi momentum til å beskrive kraften og ensartetheten i en kursbevegelse. Stiger eller synker en aksjekurs uten korreksjoner tilbake vil det gi høy momentum i en aksje.

Hvordan beregne momentum?

Momentum kan beregnes matematisk slik:

M = ST – SN

Tegnforklaring:
M = momentum
ST = kursen idag
SN = kursen i n dager tilbake i tid

Momentum er med andre ord forskjellen mellom dagens kurs og kursen n-dager tilbake i tid.

Momentum regnes enkelt ut slik:

   Prisen akkurat nå
– Prisen for n perioder siden (dager, timer, min etc.)
= Momentum

F.eks:
Momentum i apple på timesbasis:

315.63 – 316.34 = – 0.71

I analysesammenheng kan dette sammenlignes med en ball som blir kastet opp i lufta. Først har ballen stor fart og avtar gradvis helt til ballen snur og faller ned. Når farten på ballen er lav indikerer det at den snart skal ned. Vi kan trekke samme slutning for en aksje. Når det ikke er nok kraft bak stigningen i aksjen, kan dette være et signal om en kommende korreksjon tilbake. Momentum som ligger på null betyr at kurskurvens retning er sidelengs. Et positivt momentum som vender ned kan tolkes som et salgssignal og et negativt momentum som vender oppover kan tolkes som et kjøpssignal.

Momentum kan gi en god pekepinn på hvordan aksjen trender, men også denne indikatoren bør kombineres med eksempelvis moving average og RSI for å gi et sikrere kjøpssignal.

Hvorfor er momentum aksjene børsvinnerne?

Forskerne er fortsatt ikke enige om hvorfor momentum aksjer statistisk sett gir bedre avkastning enn ikke-momentum aksjer. Noen peker på at momentum aksjene normalt er mindre selskaper og siden mindre selskaper normalt er forbundet med større risiko enn større selskaper, skyldes den økte avkastningen i momentum aksjene at disse aksjene er knyttet til økt risiko som blir belønnet med høyere kursstigning enn lavrisiko aksjer som større selskaper kjennetegnes av. Ikke alle er enige i denne forklaringen og trekker heller inn andre forklaringsvariabler. Så langt er forskerne ikke enige i fenomenet eller hva det skyldes, men for oss som kun er ute etter å tjene penger på aksjer er det nok å vite at momentum aksjer gir en bedre avkastning enn andre aksjer, hvis vi har et tidsperspektiv på 3-12 måneder frem i tid.

Momentum indikatorer

Det finnes flere modeller vi kan bruke som indikator for å måle momentum. De to mest kjente og brukte indikatorene er kanskje:

  • Price rate-of-change (PROC)
  • Relativ Styrke (RS)
  • Relative Strength Index (RSI)
  • Stochastic

Price rate-of-change (PROC)

Price rate-of-change (PROC) er en momentum indikator som kan uttrykkes i prosent eller poeng. Indikatoren viser en ratio mellom dagens sluttkurs og sluttkursen for n dager siden. Det benyttes ofte en tidsperiode på 12- og 25 dager for de som har en kortsiktig til mellom lang sikt på sine investeringer. Jo høyere PROC tallene blir jo mer overkjøpt er aksjen, og jo lavere PROC går jo mer oversolgt er den. At en aksje er overkjøp eller oversolgt indikerer at den har nådd ekstreme verdier, og vil ofte gi en reaksjon i motsatt retning.

Uttrykkes PROC i poeng vil den svinge rundt 1, utrykket den i prosent vi den teoretisk sett kunne gå fra 0 til 100 %.

PROC kan formuleres matematisk som:

roc

Relativ Styrke (RS)

Relativ styrke (RS) er et enkelt instrument som måler styrken til en aksje eller en indeks opp mot noe annet. Aksjer som trender vil dermed vise styrke eller svakhet sammenlignet med indeksen, avhengig om trenden er stigende eller fallende. Dette kan beregnes ved å se på prosentendringen i aksjen mot prosentendringen i indeksen. Stiger aksjen med 4 % og indeksen med 2 %, vil RS forholdet bli 2. Det er også mulig å kun benytte kursene. Da vil du dele aksjeprisen på for eksempel verdien på hovedindeksen, for deretter å plotte dette in i et chart. Du vil da kunne se om aksjen styrker eller svekker seg mot referansen.

Relative Strength Index (RSI)

RSI er en momentum indikator som indikerer styrken til hvordan en aksje beveger seg. Det spesielle med RSI er at den måler den relative styrken til aksjen målt mot seg selv, og ikke i mot andre aksjer og indekser.

RSI gjør en sammenligning mellom snittbevegelsen på stigende dager med snittbevegelsen på fallende dager i en viss valgfri periode. Ved hjelp av forhåndstallet som beregnes, kan man se om en aksje er overkjøpt eller oversolgt. Dette forhåndstallet blir regnet ut ved hjelp av en formel og beveger seg imellom 0 og 100.

Siden dette kanskje er den mest brukte indikatoren momentum vil vi ta for oss denne modellen grundigere i en egen artikkel.

Les mer: Relative Strength Index (RSI)

Stochastic

Stochastic er en annen velkjent indikator og har mange likhetstrekk med RSI. Vi forsøker å se om aksjen er overkjøp eller oversolgt, og ser dermed etter en mulig trendvending. Grøtte (2002:370) skriver at ideen bak stochastic er;

”at kursen tenderer mot å slutte i øverste del av kursbevegelsen i en oppgangstrend og motsatt i en nedgangstrend. På slutten av en oppgang tenderer aksjen til å slutte nærmere bunnen av rangen til aksje. Indikatoren prøver derfor å måle graden der aksjen slutter nær bunnen av rangen i den aktuelle målperioden. Dette er potensielle reversalområder som kan indikere et trendskifte”

Formel

Denne indikatoren måler i prosent med en skala fra 0 til 100 og består av to linjer. Den første heter ”fast line” og kan i følge Bjønnes og Haugerud (1994:171) utledes ved:

Stochastic

der K er den stochastic verdien i dag n, C er den forløpige noteringen, L er laveste notering de siste n dager, H er høyeste notering de n siste dager og n er antall dager stochastic regnes over. I ulike analyseverktøy er det 5 dager som er standarden, men dette avhenger av investeringshorisonten. Den andre linjen er en ”tregere” versjon som blir kalt ”Slow line”. Denne kan utledes ved:

Stochastic

der D er glidende snitt av K. Det er vanlig å bruke tre dagers glidende snitt.

Bruk

Disse to linjene kombineres da i et Chart, og indikerer et kjøpssignal når ”Fast line” krysser ”Slow line. Med andre ord vil dette signalisere at aksjen er oversolgt. Det motsatte skjer når aksjen er overkjøpt.

I likhet med RSI-indikatoren, skal SO gi en indikasjon på om aksjen er overkjøpt eller oversolgt. SO bruker også de samme verdiene som RSI, dvs. mellom 0 og 100, hvor alt under 20-30 anses som oversolgt og verdier over 70-80 anses som overkjøpt. Forskjellen mellom disse indikatoren er at SO ser på forholdet mellom sluttkursen og kursene over en gitt periode.

Indikatoren kan også utløse kjøp- og salgssignaler når ulike nivå blir brutt. For eksempel bør man kjøpe på brudd på rundt 20 – 30, og selge ved brudd på rundt 70 – 80. I likhet med RSI kan stochastic brukes med divergens.

Du leser nå artikkelserien: Teknisk analyse

<< Formasjoner i aksjekursenRelative Strength Index (RSI) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Teknisk analyse av kursutviklingen
  • Dow teori
  • Diagrammer for aksjeanalyse
  • Candle­stick diagram
  • Trend og trendforlengelse
  • Støtte og motstand teori
  • Kontinuitetsmønstre i en aksjeanalyse
  • Formasjoner i aksjekursen
  • Momentum aksjene er børsvinnerne, hvorfor?
  • Relative Strength Index (RSI)
  • Glidende gjennomsnitt
  • Et gyldent kors og dødskors i aksjeanalyse
  • Bollinger-bånd
  • Volum og volumanalyse
  • Elliott bølgeteori og Fibonacci analyse