Trend og trendforlengelse

    Denne artikkelen er del 5 av 15 artikler om Teknisk analyse

TrendEn trend er det viktigste enkeltkonseptet i en teknisk analyse, og brukes til å definere den generelle retningen til en aksjekurs for en  tidsperiode. Dette gjøres ved å fremstille aksjekursens utvikling i et diagram, enten på frihånd eller med bruk av mer kompliserte matematiske beregninger.

Hva er en trend?

En trend er:

når aksjekursen opplever en klar og vedvarende oppgang eller nedgang.

Trenden konstruerer vi ved å gjennomføre en tidsrekkeanalyse. En kvantitativ metode hvor vi studerer den historiske utviklingen over en periode for å finne det underliggende mønstre som gjør at vi kan forlenge trenden inn i fremtiden. Ved bruk av ulike statistiske metoder prøver vi å fjerne tilfeldige variasjoner for å komme frem til en signifikant trend.

Mønstret vi studerer i en tidsrekkeanalyse er linære og eksponensielle trender, sesongvariasjoner, konjunkurvariasjoner og korrelasjon mellom naboverdier, sett i forhold til det generelle nivået.

Å identifisere starten og slutten på trender er ekstremt viktig i en teknisk analyse, da trenden forteller oss om hvilken vei aksjekursen vil gå i tiden fremover. Målet er å identifisere trendene og fremskrive kurvene slik at vi kan handle med dem, istedenfor mot dem. Å fremskrive kurven vil si å forlenge den inn i fremtiden for å spå hvordan kursen vil utvikle seg i den kommende perioden.

Trendretninger

En trend kan gå:

  • oppover, aksjeprisen øker jevnlig. Markedet er på vei opp.
  • nedover, aksjeprisen faller. Markedet er på vei ned.
  • sideveis/horisontalt, kalles også for “flatt marked” eller “trendløst” markedet. Markedet har ingen tydelig trend.

Trendlengder

En trend i enhver retning kan klassifiseres i henhold til lengden

  • Kortsiktig trend – en trend som vanligvis ikke varer mer enn tre uker.
  • Mellomlang trend – en trend som varer et sted mellom 3 uker og flere måneder.
  • Langsiktig trend eller hovedtrend – en trend som anses å vare i et år eller mer. Den er sammensatt av flere mellomlange trender som ofte bevege seg mot retningen av hovedtrenden

Trendlinjer

En trendlinje er en enkel diagramteknikk som består av å koble sammen betydelige “topper” eller “bunner” (bølgedaler) for å kunne se utviklingen til et marked eller en enkeltaksje. Trendlinjene bruker vi til å tydeliggjøre den gjeldene trenden og identifisere trendreverseringer.

En trendlinje kan klassifiseres som:

  • Stigende trendlinje
  • Fallende trendlinje
  • Sideveis trendlinje

I diagrammet under kan du se et eksempel på en langsiktig, oppadgående trend, sammen med en stigende trendlinje.

Oppadgående trend

Kanaler

Trendlinjen avgjøres normalt vet bruk av lineær regresjon og prediksjonsintervall. Visuelt danner dette en trendkanal. Trendkanalen indikerer det rom aksjen mest sannsynligvis vil bevege seg i for en gitt tidsperiode. Et brudd gjennom trendlinjen vil indikere en retningsendring.

En priskanal består av to parallelle trendlinjer som fungerer som sterke støtte- og motstandsområder. Én trendlinje kobler sammen en rekke prishøyder, mens den andre kobler sammen en rekke nedturer. En kanal kan helle oppover, nedover eller sideveis. Tradere forventer at aksjekursen skal fortsette mellom de to støtte- og motstandsnivåene, før de bryter ut av ett av nivåene.

Trendkanalenes mål er å avgjøre hvor du skal skulle plassere din “take profit-ordre” og “stop loss-ordre“.

Nedenfor ser du et diagram med en oppadgående kanal i S&P 500-indeksen.

Trendkanal og trendlinje

Som med de fleste tekniske indikatorer skal et brudd gjennom trendlinjen være på minst 3% eller mer og den må gå over flere tidsperiode (dager). Dersom en ikke kan definere en trend gjennom en matematisk tilnærming bør du bruke begrepet tendens.

Konsolidering og pullback

Konsolidering er det som skjer i aksjetrender når en aksje får en periode hvor den går i motsatt retning av trenden. F.eks: i en stigende trend vil det være perioder der aksjen går noe tilbake eller sidelengs. Dette kalles en konsolidering.

Et annet ord som er litt i samme gate er “pullback”. Man ser ofte at ordet “pullback” brukes for og om en konsolidering, men forskjellen er at en pullback er mye større/raskere enn en konsolidering. En konsolidering er mer nærmest en pause.

En konsolidering kan finne sted uansett tidshorisont (timer, dager, uker osv).

konsolidering og pullback

Hvordan forlenge en trend (trendforlengelse)?

Fremgangsmåten vi benytter oss av for å forlenge en trend består av følgende trinn:

  • innsamling av data
  • analyse av data
  • bestemmelse av trend
  • trendforlengelse

Innsamling av data

For å kunne fremstille en treng trenger vi rådataene som viser hvordan kursen har utviklet seg i den perioden vi ønsker å studere. Resultatene vi kommer frem til er avhengig av hvor langt tilbake i tiden vi går. Spesielle “begivenheter” i prognoseobjektets “livshistorie”, f.eks. ekstremt “gode” eller “dårlige” år kan gjøre at “trenden” ikke gjenspeiler den virkelige trenden godt nok. Jo lengre tilbake i tid vi går, jo større gyldighet og pålitelig har som regel prognosen.

Analyse av data

Når vi har datagrunnlaget er neste steg å analysere datamaterialet for å bestemme trenden.

Bestemmelse av trend

Å bestemme trenden er den viktigste delen av prognosearbeidet. Det enkleste og minst arbeidskrevende er å plotte de historiske data inn i et diagram og tegne opp en kurve. Ved å legge en rett linje på kurven slik at arealet mellom den rette linjen og kurven blir tilnærmet likt på over- og undersiden av den rette linjen, bestemmes så trenden.

Årsaken til at vi gjerne velger å lager et visuelt bilde av utviklingen, skyldes at det er lettere å studere verdiene og trendene når vi har et grafisk bilde av utviklingen. Når vi skal trekke de “store linjer” er tall ofte mer forvirrende, enn oppklarende.

Gjennom å studere kurvenes utvikling i et grafisk diagram prøver vi vanligvis å avdekke følge mønstre i datamaterialet:

  • TREND – Hvordan har den langsiktige tendensen vært ? Har det vært en jevn stigning eller nedgang? Hva slags trend står vi ovenfor? Trenden tegnes gjerne opp som en rett eller krummet linje avhengig av hvordan stigningskoeffisientene har utviklet seg. Trenden kan beregnes gjennom en regresjonanalyse.
  • KONJUNKTURER – Hvilke konjunkturer har påvirket utviklingen? Med konjunkturer mener vi svingninger i den mer langsiktig trendbevegelsen, f.eks. svingninger (endringer) som dukker opp med noen års mellomrom. En skiprodusent kan f.eks. få et ekstremt lavt salgstall et år fordi det ikke kom noe snø  dette året. Alle bedrifter vil ha enkelte år som er spesielt “gode” og “dårlige”. Slike svingninger kaller vi konjunkturer, og er i prognose sammenheng “forstyrrelsesledd”. Selv om gunstige konjunktursvingninger er positivt for kursutviklingen, er de i prognosesammenheng kun egnet til å komplisere prognosearbeidet. Dette fordi vi kan risikere å bygge prognosene våre på “topp” eller “bunn” år, istedenfor et “normalår” slik pålitelig prognosering krever. For å unngå slike feil, er det påkrevd at vi går langt nok tilbake i tid, slik at vi ikke får korrigert prognosen for konjunktur- og sesongsvingninger ved å trekke en langsiktig trend. Konjunkturer kalles også sykliske svingninger.
  • Sesongsvingninger – er regelmessige svingninger som gjentas regelmessig, f.eks. hvert døgn, uke, måned eller år, og som ikke skyldes tilfeldigheter. Salget at ski og badetøy er skjer f.eks. ikke tilfeldig. De har høysesong, henholdsvis om vinteren og sommeren.
  • Korrelasjon mellom naboverdier – Hvor stor er variasjonene mellom hver enkelt verdi ? Er de generelt liten avstand i datamaterialet eller er variasjonsbredden stor?
  • Random walk – Hvilke variasjoner skyldes tilfeldigheter og hvilke er signifikante?

trend-random-walk

Etter at vi har funnet ut hvilke mønster som gjør seg gjeldende i datamaterialet, er neste skritt å velge en tidsrekkemodell som passer til dette mønsteret. En tidsrekkemodell er en arbeidshypotese om en matematisk prosess som skal frembringer tidsrekke verdier vi kan forlenge inn i fremtiden. Det finnes mange tidsrekkemodeller, men det mest kjente er antageligvis:

  • Lineær regresjonsmodell
  • Eksponensiell regresjonsmodell
  • Den klassiske, multiplikative modell
  • Den klassiske, additive modell
  • Browns eksponensial glattingsmodell
  • ARIMA – modellen

Alle tidsrekkemodellene karakteriseres ved at modellen må tilpasses til de observerte verdiene ved å estimere parametrene i trenden som skal beregnes. Ofte skjer dette ved minste kvadraters metode. En relativt enkel metode, hvor prinsippet er å prøve å finne den “beste” historiske kurven på et matematisk grunnlag.

Den mest brukte tidsrekkemodeller er utvilsomt den klassiske, multiplikative modell. Her fremkommer tidsrekkeverdiene (y) som et produkt av fire faktorer (TSCI).

Modellen er: y = TSCI

T er en trendkomponent som følger en rettlinjet bevegelse, S er en sesongindeksC er konjunkurindeksen og I et tilfeldig feilledd med gjennomsnittverdi lik 1.

Siden slike beregningene i dag hovedsakelig foretas ved hjelp av et PC – programm, går vi ikke inn på de relativt innviklede matematiske prinsipper som gjelder i forbindelse med disse trendberegninene.

Beregninger og trendforlengelse

Den siste fasen er å bestemme hvordan trenden skal forlenges inn i fremtiden. Den enkleste formen å gjøre dette på er å bruke linjalen for å trekke trenden lenger inn i fremtiden. Er trenden bestemt matematisk, kan verdiene for de årene du prognoserer beregnes matematisk.

En mye brukt teknikk er å benytte rullerende årsstatestikk. På den måten får vi eliminere problemet med sesongvirkninger, som i mange tilfeller virker som et forstyrrende element. Med rullerende statistikk menes statistikk hvor vi kontinuerlig summerer et bestemt antall måneder, perioder eller år.

Slik statistikk kan vi kalle “årsstatistikk” eller “rullerende årstotaler”. På engelsk brukes gjerne begrepet “Moving Annual Totals”. Et annet vanlig uttrykk er “glidende gjennomsnitt”, der vi deler “årstotalen” med antall uker, måneder eller år det finnes tall for.

Årstotaler kan i beregnes på tre måter:

  • Tall for de siste 12 måneder summeres. Ved neste beregning summeres nye 12 tall.
  • Tall for en 12 – måneders periode summeres. For hver måned man “glir fremover” legges ett tall til foran, og tallet for den siste måneden trekkes fra. Vanlig for manuelle beregninger, når man har tall for de enkelte måneder.
  • Som nr. 2, men hele tiden basert på tall for “hittil-i-år” og “hittil-i-fjor”. Man må da hele tiden gå tilbake til kalenderåret, før nye årstotaler beregnes.

Årstotaler kan brukes både for fortid og fremtid, og for salg, kostnader, resultater og kursutvikling.

Svakheter ved trendforlengelse

Trendmetoden er enkel og oversiktlig i bruk, men prinsippet er basert på at utviklingen i prognoseperioden fortsetter som den har vært i fortiden. Dvs. at de faktorene som påvirket de historiske tallene forutsettes å virke på samme måte og i samme omfang også i fremtiden. Metoden fanger altså ikke opp endringer i markedssituasjonen som skyldes nye faktorer som ikke i samme grad påvirket de historiske data. Dette er en vesentlig svakhet ved prognosemetoden som det er helt avgjørende å være klar over.

Du leser nå artikkelserien: Teknisk analyse

<< Candle­stick diagramStøtte og motstand teori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Teknisk analyse av kursutviklingen
  • Dow teori
  • Diagrammer for aksjeanalyse
  • Candle­stick diagram
  • Trend og trendforlengelse
  • Støtte og motstand teori
  • Kontinuitetsmønstre i en aksjeanalyse
  • Formasjoner i aksjekursen
  • Momentum aksjene er børsvinnerne, hvorfor?
  • Relative Strength Index (RSI)
  • Glidende gjennomsnitt
  • Et gyldent kors og dødskors i aksjeanalyse
  • Bollinger-bånd
  • Volum og volumanalyse
  • Elliott bølgeteori og Fibonacci analyse