Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?

    Denne artikkelen er del 2 av 18 artikler om Aksjehandel

risiko

Alle investeringer i verdipapirer er forbundet med risiko. Det er derfor viktig at du vet hva risiko er og hvor stor risiko du er villig til å ta i dine aksjehandler.

Hva er risiko?

Risiko er sannsynligheten for at en fremtidige hendelse skal oppstå, sett i forhold til konsekvensene hvis denne hendelsen skulle oppstå. Selve begrepet risiko kan defineres som:

– Variasjonen eller svingningene (volatiliteten) i avkastning i forhold til forventet avkastning, og sannsynligheten for det og de konsekvensene det måtte medføre (tap/gevinst).

Er sannsynligheten av at noe skal skje, f.eks. at et selskap skal gå konkurs vil konsekvensene av dette være at du mister hele din aksjeinvestering. Risikoen må da anses som svært høy.

For å beregne risikoen av noe må vi se på både sannsynligheten (for at det skal skje) og konsekvensen (hvis det skjer). I en generell risikoanalyse brukes gjerne dette utrykket for å illustrere risiko:

Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens

sannsynlighetRisiko er et uttrykk for usikkerhet omkring et resultat. For eksempel, det er en viss risiko forbundet med å fly. Risikoen består i at flyet kan styret, og det vil kunne medføre dødelige konsekvenser. Sannsynligheten er svært liten, men konsekvensen er desto høyere.

Det er også risiko med å tippe lotto, da vi kan tape hele innskuddet, men tapet er lavt så lenge innskuddet er lavt. Sannsynligheten for å tape i lotte er svært høy, men konsekvensen er liten. I kontrast til en flyulykke som har liten sannsynligheten, men konsekvensen er stor. For begge tilfelle kan det sies at risiko er liten.

Som vi ser, betyr ikke svært uheldig konsekvens nødvendigvis høy risiko så lenge sannsynligheten er liten. Om en jumbo-jet styrter i bakken, kan flere hunder menneskelig gå tapt og konsekvensene blir ufattelige. Men sannsynligheten er svært små og dermed blir også risikoen liten. Tilsvarende med lotto er det overveiende sannsynlig å tape penger, men konsekvensen er liten så lenge innskuddet er lavt, og dermed forblir risikoen også lav.

I aksjemarkedet er det også risiko, og den er forbundet med at investeringen ikke gir den tenkte avkastning eller at vi taper penger. Men risiko kan også være «faren» for å få en større avkastning enn forventet. For det er nemlig her stikkordet ligger; Forventning. Vi skal ikke ta deg med inn i et dypdykk i statistikken, men forventning og standardavvik er to statistiske begrep du bør ha en viss forståelse av. Så en liten dypp med tærene har du bare godt av.

Forventninger

Forventningene er i aksjesammenheng ensbetydende med forventet avkastning på aksjeinvesteringen. I mangel på bedre informasjon, vil ofte den historiske langsiktige avkastningen benyttes for å komme frem til hvilke avkastning du kan forvente deg i fremtiden.

For perioden 1996-2009 var den gjennomsnittlige årlige avkastningen for hovedindeksen 9,4 %. Om dette er det korrekte tallet er heller uvesentlig. Men vil dette si at du kan forvente deg en avkastning på 9,4 % hvert år fremover? Definitivt ikke. Det er her standardavviket kommer inn.

Standardavvik

Mange nybegynnere i aksjemarkedet har urealistiske forventninger til avkastning, da de ikke har tatt standardavviket med i betraktningen. For den aktuelle perioden har standardavviket vært på 37 %. Så hva forteller dette deg? Jo det forteller deg at du kan forvente deg at den årlige avkastningen ligger innenfor området 9,4 % plussminus 37 % (Altså fra -27,6 % til +46,4 %). Dette er illustrert i grafen under. 

normalfordeling

Standardavviket sier altså noe om hvor mye avkastningen varierer i forhold til den forventede avkastningen og sannsynlighetområdet. 

I finans er standardavviket vanlig å bruke for å måle risiko. Standardavviket inneholder informasjon både om konsekvens (hvor store svigninger) og sannsynligheten for disse, og passer dermed inn i den mer generelle definisjonen hvor risiko betegnes som produktet av sannsynlighet og konsekvens.

Det er ikke dermed sagt at du kan tape maksimalt 27,6 % et år. Nei, langt derifra. En benytter gjerne en normalfordelt modell som illustrert til grafen over, når en snakker om forventet avkastning og denne modellen sier at det er en sannsynlighet på 68,3 % for at avkastningen vil ligge innenfor det nevnte området og en sannsynlighet på 95,5 % for at avkastningen vil ligge innenfor et område på 2 x standardavvik. (9,4 % pluss/minus 74 %).

Med andre ord vil neste års avkastning med stor sannsynlig ikke være i nærheten av 9,4 % til det er de årlige variasjonene altfor store. Normalfordelingen kan også fortelle deg f. eks at det er 15,9 % sannsynlighet for at avkastningen et år er lavere enn minus 27,6 % (konsekvens).

Ulike verdipapirer gir ulik risiko profil

Alle former for investeringer er forbundet med en risiko. Hvor stor risiko er avhengig av hvilke type verdipapir du investerer i.

Historisk sett har statsobligasjoner og bankinnskudd i norske banker vært ansett som den sikreste spareformen, da risikoen for å tape pengene er nærmest null. 

I den andre enden av skalaen befinner opsjonsmarkedet seg, hvor det er ekstremt vanskelig å forutsi hvordan de underliggende verdiene vil utvikle seg. Deretter kommer investering i enkeltaksjer og aksjefond.

Risikoprofilen til de ulike verdipapirene kan prinsipielt fremstilles slik:

risikoprofil

En tommelfingerregel i verdipapirmarkedet er:

– Jo høyere risiko, jo høyere avkastning.

Tar du en stor risiko, for eksempel ved å kjøpe aksjer i et lite selskap som kanskje vil tjene penger en gang i fremtiden, men som like gjerne kan gå konkurs neste år, kan du generelt forvente høyere avkastning enn om du kjøpte en aksje i TeleNor. Du øker imidlertid samtidig risikoen for å tape alt.

Tar du mindre risiko, som man gjerne gjør ved å kjøpe aksjer i flere forskjellige selskaper og å kjøpe aksjer i store, veletablerte selskaper som tjener penger jevnt og trutt, minsker selvfølgelig sjansen for å tape penger.

Baksiden av medaljen er at lavere risiko også normalt sett gjør at sannsynligheten for å tjene de virkelig store pengene er lavere.

Risiko villighet

Når det gjelder spørsmålet om hvilken risiko en investor er villig til å ta, kan vi skille mellom tre ulike typer investorer eller måter å forholde seg til risiko på:

  • Risikovillig – Den risikovillige investoren velger det alternativet som har høyest risiko, gitt at forventet avkastning er det samme for begge alternativene.
  • Risikonøytral – En risikonøytral investor er likegyldig til risikoen, gitt at forventet avkastning er lik for begge alternativene.
  • Risikoavers – En risikoavers investor vil velge det alternativet med lavest risiko, gitt at forventet avkastning er den samme.

Foreta alltid en risikovurdering

Dersom et selskap går konkurs blir aksjene helt verdiløse, og da taper man alt man har investert i dette selskapet. Man bør derfor tenke seg godt om før man plasserer penger man ikke har råd til å tape i aksjer.

For store, børsnoterte selskaper er sannsynligheten for at en konkurs skal skje over natten svært liten, men store nedturer kan skje også med selskaper mange har tro på.

Et eksempel fra Norge er de 25.000 småinvestorene som har brent seg kraftig på nedturen i solenergiselskapet Rec de siste årene. Her har aksjekursen sunket med over 98 prosent siden toppen ble nådd høsten 2007, så de som satset sparepengene på solskinn den gang har tapt nesten alt.

Når du skal vurdere risikoen du tar ved å investere i en aksje eller et annet verdipapir, er det mange typer risiko du må vurdere. For eksempler er markedsrisiko, kredittrisiko, renterisiko, bransjespesifikkrisiko, selskapsrisiko og juridisk risiko.

Risikostyring

For å vurdere risikoen til en aksje eller portefølje trenger vi et system og verktøy for risikostyring. En modell som kan brukes i denne sammenheng er modellen til James W. Kallmann og Romy Violette Maric (2001) som er en fem-stegs prosess: 

  • Program development: Her skal risikostyringen settes i system og sette mål for risikostyringsarbeidet. Virksomhetens ressurser skal organiseres. Målet er her å komme frem til skriftlige retningslinjer for risikostyringen i virksomheten.
  • Risk anaysis: Steg to dreier seg om å identifisere, vurdere og evaluere virksomhetens risiko. Dette er felles for alle risikostyringsmodellene som finnes i litteraturen.
  • Solution analysis: Etter at analysen av risikofaktorene er gjort vil neste steg være å prøve å sette seg inn i de ulike mulighetene en har til å håndtere risikoene. Det er her viktig å se hele risikoporteføljen og ikke hver enkelt risiko hver for seg.
  • The decision process: Nest siste steg innebærer å ta en avgjørelse og samle ressurser for å understøtte den valgte avgjørelsen.
  • System administration: Her skal risikostyringsarbeidet vurderes. En ønsker her å forstå om risikostyringen er effektiv og om den hjelper til med å nå virksomhetens fastsatte mål.

Når risikofaktorer for virksomheten er identifisert og vurdert, er håndteringen et naturlig steg i prosessen med å integrere helhetlig risikostyring. Denne delen av prosessen består av følgende steg:

  • Å unngå: Du må vurdere de ulike verdipapirene du er involvert i for å ta stilling til om de skal videreføre eller i ytterste konsekvens avvikle for å unngå all risiko knyttet til aktiviteten.
  • Å redusere: Tilpasse aktiviteten i markedet slik at sannsynlighet og konsekvens er i samsvar med risikoappetitt.
  • Å dele: Overførsel av risiko til andre. Dette kan forekomme gjennom eksempelvis forsikringer for å redusere konsekvens av uforutsette hendelser.
  • Å akseptere: Du velger i dette tilfelle å ikke sette i verk tiltak, da sannsynlighet og konsekvens er i samsvar med det som tolereres.

Når du skal håndtere de ulike risikoene, må du vurdere hvilke tiltak som har størst effekt på risikoens sannsynlighet og konsekvens. De ulike mulighetene må også vurderes opp mot risikotoleransen din. Samtidig vil kostnadsaspektet med håndteringen spille en viktig rolle. Nytten må vurderes opp mot kostnaden ved håndteringen.

Størst effekt får du hvis du kombinasjon av de ulike formene for håndtering. Du må derfor se på summen av all risiko, og ikke enkeltrisikoene hver for seg. 

La oss se litt nærmere på systematisk og usystematisk risiko.

Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

<< Hvordan tjene penger på aksjer?Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)
  • “Best practis” for kjøp og salg av aksjer
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?
  • Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer
  • Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke
  • Risiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med
  • Vinneraksjene som gir deg den høyeste avkastningen
  • Handelsstrategi
  • Handelsstrategier for verdiinvestorer
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • Timing av aksjekjøp og aksjesalg
  • Stop-Loss ordre
  • Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond
  • Aksjesparekonto (ASK)