Hvordan tjene penger på aksjer?

    Denne artikkelen er del 1 av 18 artikler om Aksjehandel

Det er flere måter folk kan tjene penger på aksjer, avhengig av hvilken form for aksjehandel du har valgt.

Kursgevinst

Kursgevinster er den vanligste måten å tjene penger på en aksjeinvestering. Du tjener da pengene dine på forskjellen mellom aksjekursen du betalte for aksjen når du kjøpte den (kjøpekurs), sett i forhold til prisen du får når du selger den (salgskurs) igjen. Profitten, det vil si avkastningen, er forskjellen mellom salgs- og kjøpskursen din.

Eksempel:
La oss si at du kjøper 1000 aksjer for kr. 10 per stk i selskap A. Ett år senere selger du disse aksjene for kr. 12 per stk. Du har da hatt en profitt på:

  Salgssum: 1000 aksjer à kr. 12      = Kr. 12.000
– Kjøpesum: 1000 aksjer à kr. 10    = Kr. 10.000
= Fortjeneste: 12.000-10.000 = Kr. 2.000

Denne investeringen har da gitt deg en avkastning på (2.000/10.000)*100 = 20%

Utbytte

En måte å tjene penger på en aksje er gjennom utbytte som utbetales fra selskapet til aksjonærene for å frigjøre overskuddkapital selskapet ikke trenger for å fortsette sin operative drift og følge sin forretningsplan. Med overskuddskapital menes den delen av overskuddet som ikke trengs for å realisere virksomhetens strategiske planer.

Hvis folk holder aksjer lenge nok, kan de få ett eller flere utbytte fra sine investeringer.

Hyppigheten av utbytte varierer, avhengig av selskapet og dets politikk. Noen selskaper velger å reinvestere sin fortjeneste i selskapet for å utnytte markedsmuligheter som skal gi enda større utbytter i fremtiden istedenfor å gi fortjenesten tilbake til aksjonærene i form av utbytte. Dette er spesielt tilfelle for yngre vekstselskaper. Eldre, mer etablerte selskaper, derimot, kan gi mer regelmessige utbytte.

Hvis du er på utkikk etter en “utbytte” aksje, det vi si en aksje hvor mesteparten av selskapets overskudd blir kanalisert tilbake til aksjonærene i form av utbytte  gjelder det å sjekke selskapets utbyttepolitikk før du investerer i det. Denne informasjonen kan du lese ut av årsregnskapene for de siste 5 årene, deres forretningsplan og fås normalt ved å kontakte selskapet.

Eksempel:
La oss si at du kjøper 1000 aksjer for kr. 10 per stk i selskap A. Du eier disse aksjene i tre år. Når du selger aksjene igjen får du 11 kroner for aksjene, i tillegg har du fått 1 krone i utbytte hvert år du eier aksjene.

Når du selger aksjene etter tre år har du hatt en profitt på:

   Salgssum: 1000 aksjer à kr. 11      = Kr. 11.000
+ Utbytte: 3 x (kr. 1 x 1000)                = Kr.   3.000
–  Kjøpesum: 1000 aksjer à kr. 10    = Kr. 10.000
= Fortjeneste: 14.000-10.000 = Kr. 4.000

Denne investeringen har da gitt deg en avkastning på (4.000/10.000)/3*100 = 13,3% per år.

Fusjon

Strategiske investorer som klarer å sikre seg aksjemajoritet i et selskap, det vil si mer enn 50 prosent av de stemmeberretige aksjene kan tvinge gjennom en fusjon mellom selskapet og annet selskap, og på den måten øke sin fortjeneste på det sammenslåtte selskapet.

En annen strategi er å kjøpe aksjer i selskaper du tror/vet kommer til å bli kjøpt opp av noen i nær fremtid. Dette er normalt en svært lønnsom investering hvis du er istand til å plukke ut de fremtidige oppkjøpskandidatene, da det overtagende selskapet normalt må betale en betydelig overkurs i forhold til aksjens markedspris (siste noterte kurs før overtagelsen) for å få kontroll over tilstrekkelig antall aksjer i selskapet de kjøper opp.

Slakting

I et underpriset selskaper som har en likvid positiv egenkapital, dvs. anleggs- og omløpsmidler som er lett omsettelig i markedet, kan du tjene penger på å kjøpe opp hele selskapet og slakte det for å selge det skykkevis. For å kunne få full kontroll over et selskap må du kontrollere minst 90% av aksjene for å kunne tvangsinnløse de siste 10 prosentene av aksjonærene. 

Fremførbart underskudd

Aksje- og allmennaksjeselskaper som har tapt penger i åresvis som har blitt dekket opp av ny egenkapital fra eierne i form av emisjoner, personlige lån eller lignende har etter hvert opparbeidet seg et betydelig fremførbarbart underskudd andre selskaper i lignende bransjer kan utnytte seg av ved å kjøpe opp (fusjonere) dette tapsselskapet og utnytte dette underskuddet ved at det trekkes ifra overskuddet til det overtagende selskapet.

IPO (børsnoteringer)

Har du muligheten til å delta i en IPO, det vil si børsnoteringen av et selskap, bør du normalt benytte deg av denne anledningen. Dette fordi det normalt er en betydelig kursstigning de første handelsdagene etter at aksjene blir introdusert på børsen. Du har dermed mulighet til å sikre den en betydning kortsiktet gevinst hvis du ikke ønsker å gå langsiktig inn i selskapet.

Les mer: IPO

Opsjoner

Er du av den mer risikovillige typen som ønsker å tjene raske penger er opsjoner et alternativ, enten som en selvstendig investeringstrategi eller i kombinasjon med aksjeporteføljer, hvor opsjonene brukes som sikringsinstrument.

Les mer: Opsjoner

Shorting

Shorting vil si å kjøpe og selge aksjer du ikke eier selv. Du låner dem av andre og tjener pengene med å selge dem igjen før du må betale meglerhuset for kjøpet. Dette er en meget spekulativ og risikofylt form for aksjespekulering som normalt ikke er å anbefale.

Les mer: Shorting

Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)
  • “Best practis” for kjøp og salg av aksjer
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?
  • Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer
  • Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke
  • Risiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med
  • Vinneraksjene som gir deg den høyeste avkastningen
  • Handelsstrategi
  • Handelsstrategier for verdiinvestorer
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • Timing av aksjekjøp og aksjesalg
  • Stop-Loss ordre
  • Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond
  • Aksjesparekonto (ASK)