Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?

    Denne artikkelen er del 6 av 18 artikler om Aksjehandel

“Ovenfra og ned” eller “nedenifra og opp” strategi?

Formålet med «nedenifra og opp» og «ovenifra og ned» stil er den samme, nemlig å identifisere hvilke aksjer man skal kjøpe. Forskjellen på stilene koker ned til følgende spørsmål “hvor skal jeg begynne?

Den største forskjellen ligger når investoren starter å sile ut aksjer. I «ovenifra og ned» stil starter investoren med å analysere makromiljøet, mens en «nedenifra og opp» investor siler ut ifra det individuelle selskapets faktorer, uten bekymringer om sitt marked.

«Ovenifra og ned» stil

«Ovenifra og ned» stil begynner med en analyse av den bredere økonomien (makroperspektiv), både innenlands og internasjonalt. Dette er faktorer som BNP, renter, inflasjon, råvarepriser og valutakurser. 

Deretter innsnevres analyseområde til ulike sektorer og deres egenskaper. Sektorspesifikke faktorer er for eksempel; salg/inntekter, konkurranse og andre konsensusestimater som er viktig for å få en bedre forståelse av hvilken bransje eller sektor som vil utkonkurrere hverandre i nær fremtid.

Til slutt identifiserer investoren de mest lovende selskaper innenfor en sektor for å legge de til i porteføljen sin.

Ovenfra og ned

Bransjer og sektorer følger typisk visse markedssykluser og trender. Tilhengerne av «ovenifra og ned» stilen bruker denne antakelsen som hovedsynspunktet og starter derfor med en bred tankegang før det innsnevres ned til mere spesifikke faktorer.

«Nedenifra og opp» stil

En «nedenifra og opp» strategi fokuserer bare på å velge en bestemt aksje basert på de ulike individuelle kvaliteter. Tilhengerne av «nedenifra og opp» stilen søker kun fundamentalt sunne bedrifter, uavhengig av sektor eller makroøkonomiske faktorer. Hvilke aksjer man imidlertid skal velge kan variere fra investor til investor, og omfatter verdi-, vekst- eller inntektsinvestering.

Synet på denne investeringsstilen er at én enkelt bedrift kan gi gode resultater selv om den tilhørende sektor eller bransje gjør det dårlig. Følgelig, hvis de fundamentale talle er gode, er aksjen et kjøpspotensiale uavhengig av ytre faktorer.

En «nedenifra og opp» stil krever en grundig undersøkelse for å få en forståelse av selskapets virksomhet og dens produkter, og derfor kan det være vanskelig å vite hvor du skal begynne. Et svært nyttig verktøy for dette formålet, er å bruke en «aksjescreener» som enkelt filtrerer ut de bedriftene som svarer til dine kriterier.

Verdi-, vekst eller inntektsaksjer

Resultatutvikling i verdi- og vesktselskaper beveger seg i sykluser fordi ulike markedsforhold påvirker verdiaksjer annerledes enn vekstaksjer. Historisk sett så har vekstaksjer en tendens til å prestere bedre i enn markedet når økonomien vekster, mens verdiaksjer har en tendens til å utkonkurrere markedet når økonomien forholder seg nøytral eller er på vei ut av en lavkonjunktur.

Siden det er svært vanskelig å både holde et nært øye på mikro og makro faktorer, er det en stor fordel å inkludere både verdi, vekst og inntektsaksjer i aksjeporteføljen. Diversifisering på tvers investeringsstiler kan også hjelpe til med å dempe risikoen. 

Det finnes alternative typer investeringsstiler som kan brukes til enkeltaksjer, men også sektorer. Investorer blir ofte karakterisert i henhold til hvilken investeringsstil de benytter.

Verdiinvestering

Verdiinvestering er en investeringsstil som fokuserer på å kjøpe en aksje som er undervurdert i henhold til en fundamental analyse, som sier «hold» aksjen inntil den har nådd sin sanne verdi.  Verdiaksjer antas å bli handlet på rabatt av den sanne verdien.

Tolkningen av verdiinvestering kan variere fra investor til investor. Noen verdiinvestorer observerer tidligere og nåværende fundamentale tall uten å tenke så mye på fremtidig vekst, mens andre baserer fullt og holdent sine strategier på estimering av fremtidig vekst og fremtidige prognoser på fundamentale tall. Til tross for disse forskjellene vil alltid verdiinvesteringskonseptet søke å kjøpe en aksje for mindre enn det er verdt.

Hvordan finne verdiaksjer?

Verdiaksjer er vanligvis identifisert ved hjelp av forholdstall som lav pris-til-inntjening (P/E), pris-til-bok (P/B) og P/E-til-vekst (PEG) og dessuten høyt utbytte.

En pris-til-inntjening (P/E) rate finnes ved å dele prisen på en aksje med dens inntjening per aksje (EPS), og det er en enkel måte å få et raskt overblikk på en aksjes verdi. En spesielt høy P/E indikerer at aksjen er overvurdert og relativt risikabel i forhold til andre aksjer i samme sektor, og derfor ser verdiinvestorer vanligvis etter en lav P/E verdi. Ulempen med P/E er at den ikke tar høyde for vekst. Følgelig kan en lav P/E aksje synes attraktiv, men dersom selskapet ikke vokser så vil sannsynligvis ikke aksjeverdien stige heller.

En pris-til-bok (P/B) rate brukes til å sammenligne en aksjes markedsverdi (pris) til bokført verdi. Det kan beregnes som den nåværende aksjekursen delt på bokført verdi per aksje, i henhold forrige årsregnskap. I en bredere forstand kan det også beregnes som summen selskapets markedsverdi dividert med all egenkapital. Dette forholdet gir en viss idé om du betaler for høy pris for aksjen, ettersom det betegner hva som ville være restverdien hvis selskapet gikk konkurs i dag.

Et høyere P/B-forhold enn 1 angir at aksjekursen er høyere enn hva selskapets aktiva ville bli solgt for. Forskjellen viser hva investorene mener om fremtidig vekstpotensiale i selskapet.

Vekstinvestering

Vekstinvestering består av å identifisere aksjer som har opplevd raskere enn gjennomsnittet inntjeningsvekst i de foregående årene sammenlignet med markedet, og er dessuten ventet å fortsette dette vekstnivået i kommende fremtid.

Hvorfor investere i vekstaksjer?

Vekstaksjer er sett på som mer risikofylte enn vanlige aksjer siden de som regel har høy pris-til-inntjening (P/E) rate og betaler lite eller ikke noe utbytte til sine aksjonærer. På den annen side, hvis du velger en god vekstaksje har den mulighet til å øke seg i verdi. Investorene er dermed villige til å betale en høyere aksjekurs for aksjens fremtidige vekstpotensiale.

Vekstinvestorer søker å gjøre kapitalgevinster fra en høyere aksjekurs, i motsetning til for eksempel å motta utbytte. En vekstaksje betaler ikke utbytte fordi selskapet foretrekker å reinvestere sine inntekter til å vokse og ekspandere driften.

Siden P/E rate ikke tar høyde for vekst er det ikke veldig hensiktsmessig mål for vekstaksjer. For å ta høyde for vekst, kan P/E bli endret til P/E-til-vekst (PEG) raten. En PEG rate beregnes ved å dividere aksjens P/E verdi med den forventede 12 måneders vekstraten.

En vanlig tommelfingerregel er at veksten burde være omtrent lik P/E raten og dermed bør PEG forholdet være rundt 1. En relativt lav PEG indikerer en undervurdert aksje og en PEG mye større enn 1 indikerer en overvurdert aksje.

PEG forholdet kan være et svært informativt mål, ettersom du får en forståelse av selskapets inntjening, vekstforventninger og om det handles til en rimelig pris i forhold til selskapets fundamentale tall og analyse.

Ved å investere i vekstselskaper, kan følgende to faktorer være nyttig å vurdere:

  1. Rask vekst fortsetter ikke i uendelighet
  2. Med større ekspansjon av driften, følger en mer kompleks og utfordrende forretningsstruktur for ledelsen

Merk at enkelte forholdstall er absolutte verdier som på egenhånd ikke gir mye informasjon, derfor ser investorer vanligvis etter relative verdier for å ha noe å måle verdien oppo mot. Når disse tallene er i forhold til selskapets historiske tall eller til sine sammenlignelige selskaper (andre selskaper i tilsvarende næring og marked), blir de relative verdier. Ved å bruke relative verdier, er det en mulighet for å identifisere de vekstaksjene som er relativt undervurderte i forhold til sine sammenlignelige selskaper.

Inntektsinvesting

Inntektsinvestering består av å identifisere aksjer som betaler relativt høye og regelmessig utbytte til sine aksjonærer. Veletablerte inntektsaksjer har ofte en lang historie med å betale ut utbytte og en trend som viser regelmessig økende utbytte er et tegn på høy-kvalitet inntektsaksjer. Disse er vanligvis modne selskaper som har nådd en viss størrelse og kan ikke lenger opprettholde like høy vekst som før.

Noen sektorer er kjent for inntektsgenererende aksjer og er populære for inntektsinvestorer. Disse sektorene er for eksempel; gass, elektrisk sektor, telekommunikasjon, eiendomsmeglingsfond, finans og forsikring.

Hvorfor investere i inntektsaksjer?

Inntektsinvestering er på mange måter det samme som verdiinvestering, hvor i motsetning vekstaksjer, er målet med en inntektsinvesteringsportefølje å generere kontanter i stedet for å fokusere på å generere kapitalgevinster via høyere aksjekurs.

Hvilke faktorer å se på?

Det er ikke tilstrekkelig å bare se på aksjeutbytte i dollar-premisser, snarere ser inntektsinvestorer på utbytteutbetalinger, som er hvor mye selskapet betaler ut i dividende relativt til aksjeprisen.

Utbyttet er beregnet ved å dividere årlig utbytte per aksje (DPS) med den aktuelle aksjekursen. Dette gir den faktiske avkastningen fra utbytte, hvilket er sammenlignbart med selskaper i ulike størrelser. Gjennomsnittlig genererer selskaper utbytte på om lag 2-3 prosent per aksje, mens inntektsaksjer gir vanligvis utbytte på rundt 5-6 prosent per aksje.

Selv om det er godt å være på utkikk etter selskaper som har høye utbytte-forholdstall, er det viktig å merke seg at for høye utbetalingsprosenter må vurderes med forsiktighet. Et selskap med høye utdelingsvaner (karakterisert med 60 prosent av inntektene og over) kan trolig ikke opprettholde disse høye utbetalingene på sikt og må kanskje senke sine utbytteutdelinger igjen. Dette regnes som en dårlig tegn for markedet, altså når en bedrift må senke sine utbytteutbetalinger. Derfor er de høyeste forholdstall tegn på at bedriften mest sannsynlig ikke klarer å opprettholde kontinuerlige utbetalinger, mens et utbytte som ligger mellom 40-60 prosent av inntektene har mer sannsynlig potensiale for vedvarenhet.

Et selskaps tidligere utbyttepolitikk er av de ovenstående grunner en faktor som inntektsinvestorer anser sammen med utbytteutbetalingene. En utbyttepolitikk gir informasjon om selskapet vil fortsette å betale ut utbytte eller reinvestere sine opptjent egenkapital. En stor og rask økning i utbytte i løpet av en kort periode må undersøkes nøye og med forsiktighet, da selskapet kan være for optimistisk om sine fremtidsutsikter. Derfor er det svært informativt å se på den historiske utbyttepolitikken.

Jo lengre selskapet har betalt ut høyt utbytte, jo mer sannsynlig vil de klare å opprettholde denne trenden. Bedrifter som har hatt en jevn trend for å betale ut utbytte de foregående 5, 10 eller 20 årene vil bli klassifisert som veletablerte utbytteselskaper.

Se etter forholdet mellom DPS og EPS

I tillegg til utbytteutbetalingene og politikk, er en siste faktor som bør bli undersøkt for å praktisere inntektsinvestering; utbytte per aksje (DPS) kontra resultat per aksje (EPS).

Utbytte betales ut som en prosentandel av inntektene, så på grunn av denne nære relasjonen er en god tommelfingerregel at den årlige veksten i DPS ikke bør overstige den årlige veksten i EPS. Dersom selskapets DPS øker mer enn EPS hvert år, ville selskapet sitte igjen med null i inntjening til å reinvestere i sin egen vekst de kommende årene.

Etter en investor har identifisert et selskap som betaler konstant utbytte, trenger han ikke lenger å bekymre seg for kortsiktige svingninger i markedet fordi han nå mottar en jevn strøm av penger hvert år.

Kilder:

  • http://www.euroinvestor.no/ei-nyheter/2012/04/23/aksjeskole-velg-din-investeringsstil-nedenifra-og-opp-eller-ovenifra-og-ned/18387
  • http://www.euroinvestor.no/ei-nyheter/2012/04/23/aksjeskole-velg-din-strategi-verdi,-vekst-eller-inntektsinvestering/18386
Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

<< AksjeporteføljeAksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)
  • “Best practis” for kjøp og salg av aksjer
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?
  • Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer
  • Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke
  • Risiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med
  • Vinneraksjene som gir deg den høyeste avkastningen
  • Handelsstrategi
  • Handelsstrategier for verdiinvestorer
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • Timing av aksjekjøp og aksjesalg
  • Stop-Loss ordre
  • Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond
  • Aksjesparekonto (ASK)