Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)

    Denne artikkelen er del 3 av 18 artikler om Aksjehandel

Når vi snakker om risiko i aksjemarkedet deler vi generelt inn i to typer risiko,

  1. usystematisk risiko (også kalt selskaprisiko )
  2. systematisk risiko (også kalt markedsrisiko).

Vi kan dermed beregne risikoen knyttet til en aksje på følgende måte:

Risiko = Selskaprisiko + Markedsrisiko

Systematisk risiko (Markedsrisiko)

Markedsrisiko eller systematisk risiko, er risiko som er felles for markedet som helhet. Normalt deles den inn i fire elementer:

  • Valuta, f. eks i den globale økonomien i dag vil valutaendringer kunne påvirke store markeder. (f. eks hvis en har inntekter i $ og utgifter i kroner)
  • Råvarepris f. eks prisen på råvarer påvirker markeder i stor grad. I Norge har oljeprisen mye å si for hvordan aksjemarkedet utvikler seg.
  • Renter f. eks forandring i rentenivået vil forandre prisen på penger og vil påvirke investeringer og lånekostnader
  • Aksjerisiko den mer generelle risikoen for at det går dårlig i aksjemarkedet f. eks på grunn av generelt dårligere økonomiske tider

Markedsrisikoen vil du alltid ha i en aksjeportefølje og kan ikke diverifiseres bort slik som den selskapsspesifikke risikoen. Du kan imidlertid forsikre deg mot diverse faktorer av markedsrisikoen gjennom f. eks derivater og opsjoner, noe som kalles hedging (Du har kanskje hørt om hedgefond?).

Markedsrisikoen oppstår gjerne ved høy volatilitet i markedet. Risiko kan f. eks oppstå ved en handelstransaksjon og kan ha stor innflytelse på virksomhetens økonomiske resultat og stilling. En endring i de underliggende markedsforholdene medfører på mange måter en hendelse.

Svingninger i f. eks vareprisene kan blant annet komme av substitutter og nye aktører i markedet. Substitutter er produkter som dekker det samme behovet, altså et erstatningsprodukt. Hvor stor innvirkning de har på markedet avgjøres i stor grad av både kvalitet og pris. Det at nye aktører slipper inn på markedet kan bidra til at tilbudet av en vare øker. Dette kan gi utslag i prisene og dermed redusere marginene for hele bransjen.

Dagens økende globalisering og kompleksitet har medført at enhver hendelse, enten politisk eller økonomisk, kan ha påvirkning på markedet. Ulike markeder reagerer forskjellig på hendelser som inntreffer. Et begrep som ofte benyttes for å beskrive hvordan et marked eller en indeks endrer seg er volatilitet.

Volatilitet, er nært knyttet til usikkerhet, og kan defineres som:

– hvordan et marked eller indeks endres som følger av endring i markedet eller en annen indeks.

Sosiale og politiske forhold vil alltid være faktorer som kan påvirke markedet i den forstand at virksomheter blir eksponert og utsatt for risiko. Sosiale forhold kan være endrede atferdsmønstre som påvirker markedets reaksjonsmønster. Dette kan innebære endringer i både etterspørsel og konsum. Når etterspørselen etter en vare eller tjeneste endrer seg, vil prisen i markedet bli påvirket. Risiko som dreier seg om endringer i atferdsmønstre vil være vanskelig å gardere seg mot. Dette er en risiko vi velger å ikke fokusere så sterkt på, siden det bare vil være spekulasjoner om fremtiden.

Politiske forhold er også noe som vil påvirke markedet. Ofte vil f. eks. subsidier, konsesjoner, lovendringer, tilskudd etc. føre til at markedsforhold enten endrer seg positivt eller negativt. Dette er noe enhver virksomhet må ta stilling til når de skal planlegge fremtidig drift

Usystematisk risiko (Selskaprisiko)

Selskapsspesifikk eller usystematisk risiko som det også kalles er den risikoen som er spesiell for selskapet eller bransjen den er i. Selskapets aksjekurs svinger i takt med selskapets inntjening og aktiviteter. Endringer i faktorer som direkte eller indirekte påvirker selskapets evne til å tjene penger reflekteres raskt i aksjekursen. Ved å kjøpe aksjer fra flere forskjellige selskaper i forskjellige sektorer, vil man kunne redusere den usystematiske risikoen. Denne risikospredningen kalles diversifisering.

Det er mange faktorer som vil utgjøre en risiko for selskapet. Selskaprisikoen kan grupperes i:

  • Forretningsspesifikk risiko
  • Finansiell risiko

Forretningsspesifikk risiko

Noen eksempler på forretningspesifikk risiko er:

  • Nyheter i selskapet f. eks ny ledelse, ny strategi, salg/kjøp av eiendeler, nytt produkt etc
  • Selskapets og produktenes stadie i livssyklusen, f.eks. er risikoen langt større for et selskap og/eller produkt i introduksjons- og vekstfasen i forhold til selskaper og produkter som er kommet i en modningfase.
  • Omdømme, får selskapet et dårlig rykte og omdømme vil dette kunne få katastrofale følger for salget og aksjekursen.
  • Uforutsett nedstegning f. eks hvis en fabrikk eller en oljeplattform må ut av drift grunnet feil
  • Feilslått produkt f. eks en medisin under utvikling som feiler
  • Konflikter i selskapet f. eks streik, søksmål eller konflikter mellom eiere og andre stakeholders
  • Konkurrenter f. eks ny konkurrent, forsvinnende konkurrent, ny konkurrerende produkter

Finansiell risiko

  • Kredittrisiko kan defineres: ”Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale”. Kredittrisiko er knyttet til en virksomhets fordringer. Denne risikoen oppstår når kunden ikke kan gjøre opp sine forpliktelser overfor virksomheten som har utstedt fordringen. Kredittrisiko oppstår dersom en virksomhet gir kredittid på et salg.
  • Likviditetsrisiko dreier seg om risiko for at virksomheten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, samt finansiere ønsket vekst og utvikling. Balansestruktur, likviditeten i kapitalmarkedet og kredittverdigheten til virksomheten vil spille en rolle for hvor stor denne risikoen faktisk vil være. Kredittverdigheten til virksomheten vil bli basert på en rekke ulike faktorer. For å avgjøre denne risikoen kreves det at du gjennomfører en likviditet/kontantstrøm analyse.
  • Lønnsomhets risiko dreier seg om virksomheten er istand til å nå sine lønnsomhetsmål med bruk av de planlagte ressursene. For å få et bilde av virksomhetens lønnsomhets risiko kreves at vi gjennomfører en  rentabilitet og en soliditet analyse, basert på tilgjengelige offentlige regnskap, og en grundig gjennomgang av virksomhetens finansiell struktur.

Ettersom det er selskaprisikoen som gjør at aksjekursen til et selskap kan stupe en dag hvor resten av markedet stiger. Denne risikoen kan disverifiseres bort i en portefølje ved å ha stort nok utvalg av ulike selskaper.

Value at Risk

For å kunne måle risikoen har Value at Risk (VaR) blitt et godt og veletablert hjelpemiddel. 

VaR er en statistisk teknikk som skal måle og kvantifisere risikoen til en virksomhet eller en portefølje. VaR prøver å summere all type risiko for virksomhetens portefølje i et eneste tall. Tallet som VaR representerer skal uttrykke hva en portefølje eller en virksomhet kan forvente i tap som følge av normale markedsbevegelser.

John C. Hull (2010) forklarer VaR verdien slik:

”We are X percent certain that we will not lose more than V dollars in time T”

Her uttrykker variabelen V, VaR-verdien til porteføljen og er en funksjon av både tid, T, og konfidensnivå, X prosent. Dette skal gi oss forventet tap, i verste fall, i løpet av tidsperioden T som vi er X prosent sikker på at ikke vil bli overgått (Hull, 2010).

For at VaR skal kunne gi et best mulig bilde av risikoeksponeringen er det nødvendig at alle de mest relevante risikofaktorene er identifisert. Modellen søker å svare på spørsmålet ”Hvor ille kan situasjonen bli?” (Hull, 2010). Dersom viktige markedsfaktorer utelates i modellen vil VaR verdien ikke være en representativ verdi for risikoen til virksomheten eller porteføljen.

For nærmere informasjon om risiko og konsekvensanalyse anbefaler vi at du leser artikkelserien til eStudie.no om temaet.

Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

<< Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?“Best practis” for kjøp og salg av aksjer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)
  • “Best practis” for kjøp og salg av aksjer
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?
  • Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer
  • Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke
  • Risiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med
  • Vinneraksjene som gir deg den høyeste avkastningen
  • Handelsstrategi
  • Handelsstrategier for verdiinvestorer
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • Timing av aksjekjøp og aksjesalg
  • Stop-Loss ordre
  • Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond
  • Aksjesparekonto (ASK)