Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke

    Denne artikkelen er del 8 av 18 artikler om Aksjehandel

I forrige artikkel forklarte jeg hvordan vi bør studere megatrendene for å finne de sektorene som vil være børsvinnerne i fremtiden. Når disse sektorene er identifisert gjelder deg så å identifisere de mest lovende selskapene i denne sektoren og komme seg inn i disse aksjene får den store “boomen” kommer.

Når det er sagt må det samtidig legges til at selv om en megatrend kan vare i flere år vil de ledende selskapene i denne sektoren få en stadig høyere pris i forhold til sin fortjeneste (P/E-verdi) fordi stadig flere ønsker å kjøpe denne aksjen. Ingenting kan imidlertid bare stige til evig til. Før eller siden vil denne “boblen” sprekke. For å unngå å tape store beløp gjelder det å komme seg ut av disse aksjene får krasjet kommer.

Kom deg ut før boblen sprekker!

Alle teknologier og selskaper har en begrenset levetid og vil følge en S-formet livssyklus, på samme måte som produktene gjør. Det gjelder derfor å følge med og komme seg ut av selskapet og teknologien før tilbakegangfasen kommer og boblen sprekker.

Selv om alle “megatrendene” idag bygger på det digitale paradigme, har vi allerede sett mange digitale teknologier dø ut siden de ble lansert – med det resultat at aksjekursen har stupt katastrofalt for dem som ikke kom seg ut i tide.

Eksempler

Sony og en rekke andre selskaper tjente seg styrtrike på DVD-teknologien når den kom på 1990-tallet, det samme gjorde aksjonærene i selskapet. Gleden var imidlertid ikke langvarig. I takt med utbredelsen av Internett kom fort nye tjenester som gjorde samme jobben som DVD-teknologien, bare med den forskjell at alt kan skje over Internett gjennom å overføre data fra en server til den lokale enheten. Idag tjener ingen penger på DVS-teknologien lenger. 

Aksjonærene i Dell, Compaq, Hewlett-Packard og andre PC-produsenter fikk som vi husker enn fantastisk avkastning på aksjene sine helt fra 1990-tallet og frem til midten av 2000-tallet, da alle skulle ha en stasjonær PC på jobben og hjemme, med en tilhørende bærbare maskin som de kunne ta med seg over alt. Siden den gang har aksjonærene i disse selskapene blødd kraftig i takt med fremveksten av den dagens mobiltelefon teknologi, med smarttelefoner og nettbrett som kan gjøre den samme jobben rimeligere, samtidig som enheten som kreves er både mindre og lettere enn de gammeldagse bærbare maskinene.

Ikke alle selskapene i en sektor blir børsvinnere

Selv om selskapet du har investert i befinner seg i riktig sektor, er det ikke sikkert at selskapet er istand til å følge med på utviklingen. Noe som mobilprodusenten Nokia er et klassisk eksempel på. I 20 år var selskapet et begrep og den ledende produsenten av mobiltelefoner, helt til smarttelefonen til Apple kom og tok over hele mobilmarkedet i løpet av noen få år, som et resultat av at Nokia ikke hadde tro på toutch screen teknologien Apple lanserte. Som vi husker ble dette Nokias død, mens de mobilprodusentene som raskt adopterte Apple sin toutch screen teknologi fikk en ny vår med vekst i et nytt stort marked.

Lærdommen av dette er å forstå at ingenting varer evig og ingenting vokser inn i himmelen. Det gjelder derfor å følge med på hva selskapet holder på med slik at du er sikker på at du klarer å komme seg ut av selskapet før markedet skjønner at aksjen er overpriset. 

Hva er en megatrend og hva skaper dem?

En “mega-trend” oppstår som et resultat av at et stort antall mennesker får opp øyne for noe og begynner å tro på en ide, en ny teknologi eller lignende som skaper optimisme i markedet etter hvert som media fanger opp trenden og begynner om den. Optimisme skaper tro på fremtiden og driver dermed aksjekursen oppover etter hvert som markedet får opp øyne for denne nye “megatrenden” som media skriver om og vennene prater om.

Skaper et overoptimistisk marked med skyhøy P/E verdi

Dette skaper fort overoptimisme i markedet og driver aksjekursen for enkeltaksjer til himmelen ved at “alle” plutselig begynner å kaste seg over de samme aksjene, uten å sjekke selskapets fundamentale verdier, markedets modenhet for ideen og selskapets evne til å realisere sin visjon. Noe som skyldes at analytikerne og folk flest ikke forstår dette markedet. I frykt for å fremstå som “dumme” velger de heller “å følge flokken” og kjøpe de samme overprisede aksjene som de gjør. Resultatet blir at det pumpes stadig mer “luft” i aksjen, helt til hele sektoren eller enkeltaksjen som er pumpet opp til en kjempeboble som et resultat av urealistisk overoptimisme sprekker. 

Ender med at “boblen” sprekker

Eksemplene på dette er mange. I 2001/2002 sprakk “Internett boblen” som vi husker som et resultat av urealistiske forventninger om hvor fort folk ville begynne å handle på Internett. Resultatet ble at alle selskaper som hadde noe med Internett å gjøre ble priset himmelhøyt, uten at de engang hadde et ferdig produkt klart. Når det så begynte å bli klart utover 2000-tallet at Internett ikke ville ta av så fort som markedet hadde håpet, begynte pessimismen å spre seg, før panikken brøt ut i 2001/2002 hvor alle ville selge sine overprisede aksjer. Resultatet ble et prisfall på 98-99% av aksjeverdien for de fleste som ikke ble slått konkurs av kreditorene. 15 år etter at “Internett bobla” sprakk er imidlertid dette markedet endelig modent for alle de ideene som ble lansert på slutten av 1990-tallet. 

Finanskrisen som kom i 2009 som et resultat av bankenes uhemmet utlån over mange år, basert på urealistisk prising av sikkerheten og forventninger om fremtiden, er et annet eksempel på overoptimisme i markedet som til slutt får en hel sektor til å sprekke.

Gjelde å finne og unngå “boble selskapene” i sektoren

Selv om vi alltid vil finne “boble” sektorer, er det enda viktigere å avdekke “boble selskapene” som er priset himmelthøyt, basert på urealistisk tro på fremtiden og en karismatisk leder som støttes av et knippe analytikere og meglere som hauser opp aksjen. 

Opticom er her et godt eksempel. Selskapet ble priset på gråmarkedet til flere milliarder kroner, uten å ha et eneste konkret produkt å vise markedet. Alt de hadde var en ide om en ny lagringsteknologi som de pratet ekstremt varmt om, sammen med et knippe styremedlemmer, analytikere, meglere og “bjellesauer” som hauset opp aksjen over flere år – før boblen endelig sprakk med påfølgende kjempetap for aksjonærene som fortsatt satt i aksjen. Solpanel selskapet REC er et annet eksempel fra de senere årene. De hadde riktignok et produkt, men teknologien deres var ikke så bra som først antall og den kunne enkelt kopieres av andre til en langt lavere kostnad enn det REC klarte. Resultatet ble en kursfall på over 98% fra toppnoteringen. 

Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

<< Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorerRisiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)
  • “Best practis” for kjøp og salg av aksjer
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?
  • Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer
  • Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke
  • Risiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med
  • Vinneraksjene som gir deg den høyeste avkastningen
  • Handelsstrategi
  • Handelsstrategier for verdiinvestorer
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • Timing av aksjekjøp og aksjesalg
  • Stop-Loss ordre
  • Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond
  • Aksjesparekonto (ASK)