Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond

    Denne artikkelen er del 17 av 18 artikler om Aksjehandel

Hva er utbytte?

Utbytte er utdeling av kontanter fra selskap til aksjonær, enten direkte eller indirekte. Utbytte er den løpende avkastningen selskapet gir til sine eiere i form av kontanter fra selskapet til aksjonærene. Normalt betales utbytte som en andel av årets overskudd. 

1 av 2 måter en verdiinvestor tjener penger

Utbytte er en av to måter en verdiinvestor tjener penger på verdiaksjene de eier.

Først tjener en verdiinvestor på utbytte de mottar årlig fra selskapene de eier. Deretter tjener de penger på prisstigningen til aksjen mens de eier den. Ved å legge sammen disse to avkastningene får vi den totale avkastningen en verdiaksje gir en verdiinvestor.

Hvem bestemmer at det skal utbetales utbytte?

I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper vedtas utbetaling av utbytte av aksjonærene i generalforsamlingen, etter at styret har lagt frem sitt forslag til hvordan årets overskudd skal anvendes. 

Generalforsamlingen kan ikke treffe beslutninger om utbytte som overstiger styrets forslag, jf. Aksjeloven §8-2. Vedtaket om utbytte krever alminnelig flertall i generalforsamlingen. Det vil si at minst 50,1% av de stemmeberettige aksjene må stemme for forslaget om utbytte.

Hvor mye kan deles ut i utbytte?

Hvor mye som maksimalt kan utbetales i utbytte reguleres av aksjeloven, hvor det settes et absolutt og skjønnsmessig krav.

  • Det absolutte kravet settes av aksjeloven §8-1(1):
    Netto eiendeler skal etter utdelingen av utbytte dekke aksjekapitalen og øvrig bundet egenkapital (fond for urealiserte gevinster og vurderingsforskjeller). I tillegg må det trekkes fra lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærer, samt avtalepant i egne aksjer.
  • Det skjønnsmessige kravet stilles av aksjeloven 8-1(4):
    Selskapet må ha en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen av utbytte, som etter Aksjeloven §3-4 bestemmes ut ifra «risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Til syvende og sist avgjøres størrelsen på utbytte ut i fra en helhetsvurdering av selskapets økonomiske situasjon.

Eksempel på beregning av maksimalt utbytte:

 Eiendeler
Gjeld
Aksjekapital/Selskapskapital
Bundet egenkapital
Kreditt til eiere
Egne aksjer og avtalepant i egne aksjer
Dekning av tap
=Maksimalt utbytte

Tre ulike typer utbytte

Aksjeloven skiller mellom tre typer utbytte, avhengig av når utbytte vedtas og  beregningsgrunnlaget:

  1. Ordinært utbytte – vedtas av generalforsamlingen i den ordinære generalforsamlingen som skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret (vanligvis 30. juni), jf. Aksjeloven §5-5(1). Beregningsgrunnlaget er siste årsregnskap.
  2. Ekstraordinært utbytte – vedtas av generalforsamlingen når som helst i den ekstraordinære generalforsamlingen. Selskapet kan f.eks. ha tjent mye penger etter at årsregnskapet ble lagt frem, og derfor ønsker å ta ut ekstra utbytte. Dette kan bare skje dersom revisor, eller minst en tidel av aksjeeierne, krever at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling for å få dette behandlet, jf. Aksjeloven §5-6(2).

    Beregningsgrunnlaget er revidert mellombalanse.

  3. Tilleggsutbytte – vedtas av generalforsamlingen, eller styret, etter fullmakt fra generalforsamlingen. Dette skjer når som helst i den ekstraordinære generalforsamlingen eller i styremøte. Dette er vanlig praksis i selskaper som ønsker å gi utbytte flere ganger i året (typisk hvert kvartal). Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling, jf. Aksjeloven §8-2(2) pkt. 2. Beregningsgrunnlaget er siste årsregnskap.

Når utbetales utbytte og til hvilken konto?

Utbytte utbetales normalt et par uker etter at vedtaket er fattet, men aldri senere enn seks måneder etter beslutningen, jf. Aksjeloven §§ 8-3(1) og 8-3(2).

Pengene blir normalt betalt til en felleskonto hos nettmegleren, og går deretter direkte inn på kontoen hvor aksjene står i.

Skatt på utbytte

Mottatt utbytte er skattepliktig inntekt.

Grunnlaget for beskatning er reglene som gjelder det året generalforsamlingen vedtar utbytte. Utbytte-inntekten reduseres med skjermingsfradrag, for så å oppjusteres med 1,44, jf. Skatteloven §10-11 (1).

Inntekter fra utbytte regnes som alminnelig inntekt, som betyr at det er en skattesats på 22 prosent (2020-sats).

Eksempel:

Mottatt utbytte: 10.000 kr
Skjermingsfradrag (1,3 % for inntektsåret 2019): 1.30 kr
Tidligere ubenyttet skjermingsfradrag: 0
Utbytte før skattemessig oppjustering: 9.870 kr
Oppjusteringsfaktor (1,44): 14.213 kr
Skatt på utbytte (22 %): 3.127 kr (31,27 % i reell skattesats)

Utbytte etter skatt: 6.873 kr

Hva med skatt på utbytte i aksjesparekonto?

På samme måte som med gevinst fra salg av aksjer, vil heller ikke mottatt utbytte beskattes løpende, så lenge pengene ikke tas ut av aksjesparekontoen. Det er først ved uttak som overstiger kostprisen (innskutt beløp) at man blir skattlagt.

Ink-dag og ex-dag

Vi skiller i denne sammenheng mellom «ink-dag» og «ex-dag».

For å ha rett på selskapets utbytte må du eie aksjen på «ink-dagen» som er den dagen generalforsamlingen vedtok å utbetale utbytte. Første handelsdag på børsen etter dette kalles «ex-dagen». Aksjene som blir kjøpt før “ex-dagen” har rett på utbytte. Noe som betyr at hvis du var eier på “ink-dagen” så har du rett på utbytte, selv om du selger aksjen på “ex-dag”.

  • “ink-dag” = dagen utbytte ble vedtatt. Gir deg rett på utbytte, selv om du selger aksjen på ex-dag.
  • “ex-dag” = første handelsdag etter “ink-dag”.

Hvordan påvirker utbytte, “ink-dag”, aksjekursen?

Normalt vil aksjekursen falle omtrent tilsvarende størrelsen på utbytte. Dvs. hvis det utbetales 5% utbytte per aksje, så vil aksjen normalt falle med 5% “ex-dag”. Dette er logisk når man tenker på at det som tidligere var selskapets egenkapital, nå er blitt  kortsiktig gjeld til aksjonærene.

Eksempel på hvordan utbytte påvirket aksjekursen til Telenor:

Utbytte-aksjekurs

I tilfellet over ble det vedtatt et utbytte i TeleNor som utgjorde 2,9 % av aksjekursen på «ink-dagen». Dagen etter at retten til utbytte var gått ut falt aksjekursen 2,58 %.

Utbytte reduserer egenkapitalen til selskapet

Som allerede påpekt reduseres selskapets egenkapital med det beløp som vedtas som utbytte, mens kortsiktig gjeld til aksjonærene øker. Isolert sett påvirkes nåverdien til selskapet ikke noe av utbytte utbetalingen, selv om selskapets verdi reduseres.

Påvirker utbytte markedsverdien til selskapet utover selve beløpet på utbytte?

For å besvare dette spørsmålet kan vi benytte irrelevansprinsippet til Miller og Modiglianis som sier at selskapets utbyttepolitikk er irrelevant for markedsverdien.

Studier utført av blant annet Elton, Gruber og Blake, konkluderer med at når det er skattemessig fordelaktig å ta ut utbytte, vil aksjeprisen falle mer enn beløpet på utbytte.

For obligasjonsfond som ikke har skattemessig fordel av utbytte, vil prisfallet være mindre enn beløpet på utbytte.

Utbytteaksjer

Aksjer i selskaper som pleier å dele ut utbytte, én eller flere ganger i året, kalles for utbytteaksjer. Dette er som regel store og stabile virksomheter.

Kjente norske og amerikanske utbytteaksjer er Orkla, Telenor, DNB, Gjensidige, Mowi og Equinor.

Eksempel på amerikanske utbytte-tungvektere er Johnson & Johnson, Exxon Mobile, Dow, 3M, Coca-Cola og Palmolive-Colgate.

Små oppstartsselskaper, men også store selskaper som fortsatt er i vekst (for eksempel Google), deler som regel aldri ut penger til sine investorer. Det skyldes for det første at slike selskaper gjerne går med underskudd.

Vekstselskaper reinvesterer overskuddet sitt eller bruker det til å kjøpe opp andre selskaper for å bli større og forhåpentligvis bli mer lønnsom i fremtiden. De gir derfor ikke utbytte til sine eiere (aksjonærer). Slike selskaper ser større verdi i å bruke eller spare pengene selv enn å gi de til aksjonærene. Eierne er dessuten mest opptatt av den totale avkastningen, enn fordelingen mellom utbytte og verdiøkning.

Hva bør du se etter for å finne stabile utbytteaksjer?

Stabile utbytteaksje kjennetegnes ved at de i årevis har gitt sine aksjonærer utbytte. Aller helst bør utbytte være økene for å kunne kalle selskapet for en utbytteaksje.

Utbytteaksjer har normalt en stabil etterspørsel etter sine produkter og tjenester. Coca Cola har hatt økende utbytte i 58 år på rad. For å finne frem til stabile utbytteaksjer må man først se på selskapets historikk- og utbyttepolitikk.

Selskapets utbyttepolitikk vil som regel gjenspeiles i historikken av utbytte, men det er også lurt å se på ledelsens siste utbytte mål for fremtiden hår vi skal vurdere om en aksje eler en utbytteaksje eller ikke.

Når du skal velge dine utbytteaksjer bør du vurdere hvor stor andel av overskuddet som utbetales som utbytte. Generelt bør utbytte ikke utgjøre mer enn 60-70 % av overskuddet. Dette er noe som er viktig å tenke på for å være sikker på at selskapet har nok kontanter til å garantere en forsvarlig drift.

Utbyttefond

Utbyttefond er et godt alternativ til å slippe å plukke ut enkeltaksjer som gir utbytte på egenhånd. Utbyttefondene kan også brukes som et hjelpemiddel for å finn egne utbytteaksjer.

Felles for slike fond er at de investerer i utbyttebetalende aksjer og eventuelt egenkapitalbevis. I de fleste tilfellene vil ikke utbyttene betales ut direkte til andelseierne, men reinvestert i fondet. For å få utbetalt utbytte kan gå veien gjennom å selge andeler med samme verdi tilsvarende utbyttene.

Utbyttestrategier

Den enkleste og kjedeligste strategien er ofte den beste: kjøp og hold på stabile utbytteaksjer som genererer en jevn kontantstrøm inn på konto.

En annen kjent utbyttestrategi er å kjøpe aksjen rett før utbytte-kravet utgår, og selge ved første anledning hvor utbytte ikke er inkludert. Gevinsten oppstår når utbytte er større enn fallet i aksjekursen. Utfordringen ligger selvfølgelig i å finne slike utbytteaksjer.

Andre strategier er å investere i utbytteaksjer basert på utbyttegrad, utbytteandel (utbytte i forhold til overskuddet), utbyttevekst, lønnsomhet, pris i forhold til bokført verdi og andre nøkkeltall for driften i selskapet.

Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

<< Stop-Loss ordreAksjesparekonto (ASK) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)
  • “Best practis” for kjøp og salg av aksjer
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?
  • Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer
  • Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke
  • Risiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med
  • Vinneraksjene som gir deg den høyeste avkastningen
  • Handelsstrategi
  • Handelsstrategier for verdiinvestorer
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • Timing av aksjekjøp og aksjesalg
  • Stop-Loss ordre
  • Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond
  • Aksjesparekonto (ASK)