Aksjeportefølje


    Denne artikkelen er del 6 av 18 artikler om Aksjehandel

Hvorfor trenger du en aksjeportefølje?

Vi trenger alle en aksjeportefølje, enten vi er en trader eller investor. Dette fordi vi ikke vet på forhånd hvilke aksjer som vil stige i tiden fremover. Vi velger derfor å ikke sette alle pengene våre i en enkeltaksje.

For å redusere risikoen for å gå på store tap eller miste børsvinnerne velger vi å sette sammen en aksjeportefølje hvor vi kjøper aksjer i flere forskjellige selskaper.

Hva er en aksjeportefølje?

Med portefølje menes:

– en samling av verdipapirer, f.eks. aksjer, råvarer, valuta, fond, skjøter, obligasjoner og opsjoner.


Portefølje

En aksjeportefølje er dermed:

– en samling enkeltaksjer i ulike  allmennaksjeselskaper.

Aksjeportefølje

Målet med å sette sammen en aksjeportefølje istedenfor å satse på en enkeltaksje er å redusere risikoen gjennom diversifisering.

Diversifisering

Diversifisering vil si:

– Å sette sammen en aksjeportefølje bestående ulike aksjer for å redusere aksjenes usystematiske risiko.

I motsetning til systematisk risiko som ikke kan diversieres bort, kan usystematisk risiko diversifiseres bort gjennom å spre investeringen på flere aksjer i ulike bransjer og markeder, uten å samtidig måtte redusere den forventede avkastningen.

Les mer: Systematisk og usystematisk risiko

Hvis du f.eks. eier to aksjer som du har betalt den samme inngangsbilletten for. En i et selskap som selger paraplyer og en i et selskap som selger solkrem, er risikoen for at du skal tape store penger på denne aksjeporteføljen i løpet av sommeren minimal. Dette fordi hvis det blir en flott sommer med masse sol og varme, vil aksjen som selger solkrem stige som et resultat av økt etterspørsel etter solkrem og andre solprodukter. Blir det en forferdelig sommer med masse regn vil aksjen som selger paraplyer stige som et resultat at flere etterspør paraplyer og regntøy.

På den måten er du sikret at du ikke vil tape store penger på aksjeporteføljen i løpet av sommeren, da kursstigningen på solkremen vil veie opp kursfallet for paraply aksjen hvis det blir en solfylt sommer – og motsatt hvis det blir en regnfylt sommer.

Definisjon

Basert på resonnementet over kan vi definere en aksjeportefølje som:

– En samling av enkeltaksjer for å redusere aksjenes usystematiske risiko og optimalisere avkastningen.

Aktivaallokering

De fleste eksperter er enig i at det er viktig å:

  • spre investeringene godt over flere sektorer og mange enkeltaksjer.
  • huske på at Oslo Børs er en svært energitung børs (energi er ikke alltid vinneren, og i de periodene tjener du dårlig på energiaksjer).

En portefølje, enten det er en global investeringsportefølje eller en norsk aksjeportefølje, bør bestå av elementer som har en lav samvariasjon med hverandre. For å oppnå dette kan det være lurt å spre seg på ulike aktivaklasser, aksjeregioner, aksjesektorer og rentesegmenter. Dette kalles aktivaallokering.

Aktivaallokering er med andre ord et fancy ord for:

– hvor stor andel forskjellige verdipapirer (aktiva) skal utgjøre av din verdipapirportefølje.

I praksis handler det om hvor stor prosentvis andel av den totale porteføljen som skal investeres i aksjer, fond og rentepapirer.

Arbeidsmodell

For å sette sammen porteføljen din bør du følge denne fremgangsmåten (arbeidsmodellen), hvor du velger (i prioritert rekkefølge):

  • Aktivaallokering (verdipapirfordeling).
  • Fondsandel.
  • Markedsfordeling.
  • Sektorfordeling.
  • Enkeltaksjer.

Verdipapirfordeling

Det første du må gjøre når du skal starte å investere i aksjer og andre verdipapirer er å starte med å lage  en verdipapirfordeling.

Med verdipapirfordeling menes:

– Hvor stor andel av investeringen som skal investeres i ulike typer verdipapirer

Alle verdipapirer er forbundet med en risiko, selv om den varierer fra verdipapir til verdipapir. Størst risiko gir investering i opsjoner og enkeltaksjer, mens banksparing, statsobligasjoner og fast eiendom er de minst risikofylte investerings formene. 

Poenget her er at du må bestemme deg for hvilken risiko du er villig til å ta og hvilke typer verdipapirer du ønsker å investere i. Deretter må du bestemme deg for hvor stor andel av den frie egenkapitalen (sparekapitalen) du er villig til å bruke på de ulike verdipapirtypene. F.eks. kan du bestemme deg for å investere 50% av sparepengene dine i aksjer, mens resten skal fordeles på banksparing og fast eiendom. 

Fondsandel

Når du har bestemt deg for hvor stor andel av pengene du ønsker å bruke på aksjeinvesteringer er neste spørsmål å bestemme seg for hvor stor andel av disse pengene som skal investeres i aksjefond og hvor stor andel som skal investeres i enkeltaksjer og opsjoner. 

Aksjefond er den form for aksjeinvesteringer som gir lavest risiko, mens opsjoner er den formen som gir størst risiko. Enkeltaksjer har en risikoprofil som ligger et sted mellom aksjefond og opsjoner.

Hvordan denne fordelingen bør se ut er avhengig av hvilken risiko du er villig til å ta. For eksempel kan du bestemme deg for å fordele aksjeinvesteringen din slik:

Aksjefond: 50%
Enkeltaksjer: 40%
Opsjoner: 10%

Markedsfordeling

Når du har bestemt deg for hvor stor andel av aksjeinvesteringen som skal investeres i aksjefond, enkeltaksjer og opsjoner, er neste spørsmål å bestemme deg for hvilket marked eller markeder du ønsker å investere i.

Det første du må ta stilling til er om du skal konsentrere deg om noterte eller unoterte aksjer. Noterte aksjer er aksjer som er børsnoterte, mens unoterte aksjer er aksjer som ikke er børsnoterte. Det tryggeste er å holde seg til de børsnoterte aksjene.

Geografisk fordeling

Deretter må du bestemme deg om du skal konsentrere deg om aksjer som er notert ved Oslo Børs eller en annen børs, f.eks. Nasdaq, NYSE eller London Stock Exchange. Alternativt kan du velge å gjøre begge deler, noe som alltid er å anbefale for å gjøre deg mindre avhengig av den energitunge norske børsen.

Global fordeling

Ønsker du å minimere risikoen bør du inkludere “hele verden” i aksjeporteføljen. Dette fordi verdens aksjemarkeder har en tendens til å gi forskjellig avkastning til forskjellige tider. For eksempel har det amerikanske markedet siden 2015 steget til stadig nye høyder, mens store deler av verden fortsatt ligger på nivåer lavere enn før finanskrisen. Motsatt har den russiske børsen gått ned i kjelleren etter Russlands involvering i Ukraina.

Sektorfordeling

Etter at du har bestemt deg for hvilke markeder du ønsker å gå i gjelder det å bestemme seg for hvilke sektorer du skal satse på. Å velge å satse alle pengene på olje eller IT sektoren er f.eks. alltid en dårlig ide, da du er garantert å tape penger så fort sektoren går dårlig – noe som alltid vil skje ved jevne mellomrom. En bedre ide er å fordele investeringene på flere sektorer som er uavhengig av hverandre.

Investerer du penger i aksjefond som består av enkeltaksjer som kun er notert på Oslo Børs er det viktig å være klar over at hovedindeksen til  Oslo Børs (OSEBX) gir deg en meget sterk eksponering mot energi. Omlag 50% av hovedindeksen til Oslo Børs er knyttet til energi sektoren. Dette gir en svært skjev sektor eksponering. Velger du hovedindeksen som referanse får du f.eks. en svært dårlig eksponering mot helsevesenet (snaue én prosent).

Enkeltaksjer

Til slutt gjelder det å bestemme seg for hvilke enkeltaksjer du bør velge. Ideelt sett bør du sette sammen et aksjeportefølje med 10-15 aksjer som er spredt på 3-5 sektorer. 

Historiske data viser at:at:

  • Å eie aksjer i SMÅ SELSKAPER gir bedre avkastning enn å eie aksjer i store.
  • Å eie aksjer i såkalte VERDISELSKAPER gir bedre avkastning enn å eie aksjer i vekstselskaper.

At små selskaper gir bedre avkastning enn store er logisk, da disse har mye høyere risiko. Å forklare at verdiselskaper gjør det bedre enn vekstselskaper er litt mer finurlig. Men det kan ha med å gjøre at vi investorer har en tendens til å overvurdere disse glamorøse selskapenes fremtidige inntjeningspotensiale.

Risiko og tidshorisont

Til syvende og sist vil oppbygningen av din portefølje bli avgjort av din:

– Holdningen din til risiko og tidshorisont.

Selv om en aksjeportefølje bare er en oversikt over dine enkeltinvesteringer i aksjer, er poenget med en portefølje å se alle investeringene under ett. Porteføljens mål er å maksimere avkastningen over tid, uten at vi tar en større risiko enn vi er villig til.

Sikring av aksjeporteføljen

Normalt prøver vi å redusere risikoen i en aksjeportefølje ved å selge ut de største risiko aksjene. Imidlertid kan vi også bruke andre sikringsinstrumenter, f.eks. opsjoner, for å redusere eller eliminere nedside risikoen til en aksjeportefølje, uten å måtte selge oss ned eller ut av eksisterende posisjoner.

Når sikringsinstrumentet (PUT) benyttes for å sikre en aksjeportefølje må resultatet av aksjeporteføljen og sikringen vurderes under ett. Målet må være å sette sammen porteføljen slik at du kan oppnå et utbetaling fra sikringsinstrumentet hvis markedet utvikler seg negativt. Utvikler markedet seg positivt oppnår du en positiv avkastning på aksjeporteføljen, mens investeringen i sikringsinstrumentet da vil være tapt i sin helhet.

Anbefalt sammensetning av aksjeporteføljen

Vårt råd er at du prøver å sette sammen en aksjeportefølje som består av 10-15 enkeltaksjer som er fordelt slik:

Markeder: Velg å invester i minst 2 ulike markeder. F.eks. i Norge (Oslo Børs) og USA (NYSE eller Nasdaq). Det gjør deg mindre sårbar for svingningene på Oslo Børs som ofte henger sammen med svingningene i olje-prisen.

Sektorer: Spre aksjekjøpene over flere sektorer som er uavhengig av hverandre, slik at du kan tåle at en sektor (f.eks. IT-sektoren) går kraftig ned, så lenge de andre ikke følger etter. Aksjemarkedets anbefaling er at du sprer investeringene over minst 2-3 sektorer som er uavhengig av hverandre. Med uavhengige sektorer menes sektorer som ikke følger hverandres utvikling.

Antall selskaper: Til slutt gjelder det å bestemme seg for hvilke enkeltaksjer (selskaper) man skal kjøpe. Her gjelder det å ikke putte alle eggene i en kurv, da tapet kan bli formidabelt hvis aksjen synker kraftig eller selskapet går konkurs. Aksjemarkedets råd er at du sprer investeringen over 10-15 enkeltaksjer over tid. 

Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

<< Timing av aksjekjøp og aksjesalgHvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjehandel : – Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Systematisk- og usystematisk risiko (Risikoformer)
  • “Best practis” for kjøp og salg av aksjer
  • Timing av aksjekjøp og aksjesalg
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i aksjeporteføljen?
  • Aksjeporteføljen: – Studer megatrendene for å finne fremtidens sektorer
  • Alle megatrender er “bobler” som vil sprekke
  • Risiko aksjer du bør unngå eller være forsiktige med
  • Vinneraksjene som gir deg den høyeste avkastningen
  • Handelsstrategi
  • Handelsstrategier for verdiinvestorer
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • Stop-Loss ordre
  • Utbytte – utbytteaksjer – utbyttefond
  • Aksjesparekonto (ASK)