Egenkapitalprosent og gjeldsgrad

    Denne artikkelen er del 5 av 24 artikler om Fundamental analyse

Egenkapitalprosent

Egenkapitalprosenten er et vanlig mål for selskapets soliditet. Egenkapitalprosenten (ekp) viser hvor stor del av eiendelssiden som er finansiert med egenkapital, og gir dermed et mål på soliditeten i selskapet. Dette fordi egenkapitalprosenten viser hvor stor del av eiendelene til selskapet som kan gå tapt før det går utover kreditorene. Jo høyere egenkapitalprosenten er, jo lenger kan selskapet overleve perioder med svake resultater.

En høy egenkapital prosent er derfor gunstig for investorer som ønsker å unngå risiko for at selskapet skal gå konkurs eller vil trenge en emisjon senere i nær fremtid for å overleve.

Egenkapitalprosenten beregnes slik:

egenkapital prosent

Vet du ikke hva totalkapitalen er kan den beregnes slik:

Totalkapital = Egenkapital + Gjeld

Totalkapital = Sum eiendeler

Sum eiendeler = Anleggsmidler + Omløpsmidler

Hvor høy egenkapitalprosenten bør være er være avhengig av kapitalintensiviteten i selskapet er og hvor stor den generelle forretningsmessige risikoen er. Et vanlig krav er at egenkapitalprosenten må være over enn 20 % for at vi skal kunne betrakte selskapet som solid m.h.t. egenkapitalprosenten.

Egenkapitalprosenten kan beregnes med totalkapital, sysselsatt kapital eller netto driftskapital i nevneren. Det vanligste er å beregne egenkapitalprosenten med totalkapital (TK) i nevneren, og velge minoritetsinteressene i telleren. Det kan argumenteres for at man også skal inkludere netto utsatt skatt (NUS) i telleren, siden denne gjelden ikke vil bli betalt dersom selskapet skulle gå konkurs. Egenkapitalprosenten beregnes med følgende formel:

egenkapitalprosent

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad uttrykker forholdet mellom gjeld og egenkapital og forteller hvor mange kroner det er i gjeld pr. krone egenkapital. Gjeldsgraden beregnes slik:

gjeldsgrad

Vet du ikke hvor stor egenkapitalen er, men kjenner til både hvor mye gjeld og eiendeler selskapet har beregner du egenkapitalen ved å trekke gjelden fra de totale eiendelene.

Sum eiendeler – Sum gjeld = Egenkapital

Vet du ikke gjelden, men kjenner til sum eiendeler og egenkapital beregnes gjelden ved å trekke egenkapitalen fra eiendelene.

Sum eiendeler – Egenkapital = Gjeld (kortsiktig og langsiktig)

Jo høyere gjeldsgraden er, jo mindre solid er selskapet. Motsatt betyr en lav gjeldsgrad at kreditorene har god sikkerhet i egenkapitalen for sine krav.

En høy gjeldsgrad medfører at en større andel av kontantstrømmen knyttes opp til nedbetaling av renter, fremfor avdrag. Det gir en selvforsterkende negativ effekt ved økonomiske nedgangstider, men kan være et viktig hjelpemiddel for de som velger å gire investeringer.

Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

<< Forholdstallsanalyse i fundamentale analyseFinansieringsgrad 1 og 2 >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategisk analyse – første skritt i den fundamentale analysen
  • Regnskapsanalyse i fundamental analyse
  • Forholdstallsanalyse i fundamentale analyse
  • Egenkapitalprosent og gjeldsgrad
  • Finansieringsgrad 1 og 2
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Vekstanalyse
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen (Gordons formel)
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen