Superprofittmodellen

Superprofitt (SPE-modellen) innebærer å anslå hvor stort resultat selskapet har, og forventes å skape framover, utover en nærmere definert avkastning på den kapital som er bundet i selskapet. Modellen fokuserer med andre ord på den meravkastningen du får i forhold til hva du ville fått gjennom en alternativ plassering av pengene.

Verdiestimatet på egenkapitalen ved SPE – modellen finnes ved formel:

Formelen viser hvordan egenkapitalestimatet fremkommer ved å ta utgangspunkt i balanseført egenkapital summert med nåverdien av både superprofitten over budsjetteringshorisonten og horisontverdien.

Foruten at modellen fokuserer på meravkastningen rettes fokus også på balansen. Det vil si hvor dyktig selskapet er til å skape verdi med de midlene de har til rådighet. Et selskap som får til et gitt resultat med små midler vil vurderes høyere enn et selskap som produserer samme resultat, men binder opp mer midler for å få det til.

Superprofittmodellen beregner selskapets verdi som bokført verdi pluss nåverdien av fremtidig residual income. Residual income er resultat minus kapitalkostnad, hvor resultat kan uttrykkes som kontantstrøm minus avskrivninger. Kapitalkostnaden fremkommer som bokført verdi multiplisert med et avkastningskrav, og kan tolkes som alternativkostnaden på bedriftens kapital (Gjesdal & Johnsen, 1999).

Etter å ha estimert selskapets superprofitt må vi definere en terminverdi for å kunne estimere for å kunne inkludere hele levetiden til selskapet i beregningen. Denne variabelen er avhengig av utbytteandelen (k).

Når superprofitten og terminverdien er estimert kan selskapets egenkapital estimeres med følgende formel:

Superprofittmodellen kan også beregnes med bruk av denne formel:

For å finne verdien ved hjelp av superprofittmodellen tar man utgangspunkt i balanseført egenkapital. Man legger til nåverdien av superprofitten til egenkapitalen og nåverdien av horisontverdien med samme prinsipp som i netto betalt utbytte-/fri kontantstrømmodellen.

Av formelen ser vi at nåverdi av fremtidig residual income kan splittes mellom en eksplisitt periode og en terminalverdi.

Superprofittmodellen uttrykker verdien av selskapet ved hjelp av verdidrivere. Verdien av selskapet vil være avhengig av differansen mellom rentabilitet og kapitalkostnad, størrelse på kapitalbase og varigheten av ekstraordinær avkastning.

Dersom selskapet ikke evner å skape ekstraordinær avkastning vil ikke selskapet være verdt mer enn bokført verdi, noe som understreker at vekst i seg selv ikke bidrar til verdiskapning.

Superprofittmodellen baserer seg på regnskapstall. Det er likevel slik at verdien som beregnes ikke vil avhenge av sammenstillingen mellom kostnader og inntekter, da det kun er residual income i hver enkelt periode, og ikke totalt som blir påvirket (Gjesdal & Johnsen, 1999).

En fordel ved benyttelse av superprofittmodellen i stedet for en kontantstrømmodell er at terminalverdien vil være betydelig lavere, da det ofte forutsettes en begrenset ekstraordinær avkastning etter terminaltidspunktet, siden det vil være vanskelig å opprettholde en slik avkastning over tid. Superprofittmodellen uttrykker verdien av selskapet ved hjelp av verdidrivere, som har den fordelen ved at sentrale forutsetninger kommer frem. Ved benyttelse av kontantstrømmodeller er det lettere å slippe unna med urealistiske forutsetninger da disse ligger skjult (Gjesdal, 2012).

Modellen baserer seg på investert kapital, og passer best for selskap hvor de materielle eiendelene utgjør mesteparten av verdiene. Dette kommer av at selskap med vesentlige immaterielle verdier, og liten grad av investert kapital vil få en urealistisk høy superprofitt.