Likviditetsanalyse

    Denne artikkelen er del 7 av 24 artikler om Fundamental analyse

God lønnsomhet er ikke det samme som god likviditet. Et selskap kan ha god lønnsomhet men samtidig ha en elendig likviditet. Det ikke er noen naturlig sammenheng mellom lønnsomhet og likviditet.

Formål

Likviditetsanalysen sitt formål er:

– å kartlegge selskapets evne til å betjene sine løpende betalingsforpliktelser.

Likviditetsanalysen skal også klargjøre om det er sannsynlig at selskapet kan risikere å gå konkurs på grunn av manglende likviditet på kort sikt.

Analyse av kortsiktig gjeld og risiko

For å avgjøre om selskapet kan gå konkurs må vi analysere selskapets kortsiktig gjeld og risiko. I denne forbindelse benytter vi oss av tre analyseverktøy:

  • Analyse av gjeldsdekning i balansen ved hjelp av forholdstall
  • Analyse av gjeldsdekning gjennom kontantstrøm
  • Analyse av forfallsstruktur inkludert finansielle covenants

For å kunne foreta en likviditetsanalyse må vi omorganisere balansen litt for å gjøre om selskapets omløpsmidler til likvide midler. Ikke alle omløpsmidlene lar seg gjøre om til likvide midler umiddelbart. Vi må derfor skille mellom:

  • “mest likvide omløpsmidler”
  • “minst likvide omløpsmidler”

Med mest likvide omløpsmidler mener vi omløpsmidler som i løpet av et kvartal kan omgjøres til likvider. Vi snakker her om:

  • Kontanter (kasse)
  • Bankinnskudd og kassekreditt
  • Kortsiktige aksjer og andre verdipapirer
  • Kundefordringer
  • Andre kortsiktige fordringer

Med minst likvide omløpsmidler mener vi omløpsmidler som ikke kan gjøres om til likvider i løpet av et kvartal. Normalt vil dette omfatte omløpsmidler som:

  • Varelager (råvarelager, mellomlager og ferdigvarelager)
  • Forskuddsbetaling til leverandører
  • Sikkerhet for leveranser, garantiforpliktelser o.l.
  • Langsiktige fordringer og verdipapirer

Hvilke fordringer, aksjer o.l. som må anses som mest likvide og minst likvide omløpsmidler vil normalt fremgå av notene til årsberetningen.

Likviditetsgrad 1

Den vanligste formen for likviditetsanalyser er å beregne selskapets likviditetsgrad. Et nøkkeltall som fremkommer ved å sammenligne størrelsen på selskapets omløpsmidler med størrelsen på selskapets kortsiktige gjeld.

Likviditetsgrad 1 beregnes slik:

Likviditetsgrad 1 er omløpsmidler (OM) i forhold til kortsiktig gjeld (KG). Forholdstallet illustrerer i hvilken grad omløpsmidler er finansiert med kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 2 (>2). Dvs. at over halvparten av omløpsmidlene er finansiert med langsiktig kapital (egenkapital og langsiktig gjeld).

likviditetsgrad1

DOM er driftsrelaterte omløpsmidler, FOM er finansielle omløpsmidler, KDG er kortsiktig driftsrelatert gjeld og KFG er kortsiktig finansiell gjeld.

Likviditetsgrad 2

Et annet likviditetstall er likviditetsgrad 2. Et likviditetstall som kun ser på de omløpsmidlene som lar seg raskt gjøre om til likvid kapital. Likviditetsgrad 2 er mest likvide omløpsmidler (finansielle omløpsmidler – FOM) i forhold til kortsiktig gjeld. Forholdstallet viser i hvilken grad de mest likvide omløpsmidlene er finansiert med kortsiktig gjeld.

Likviditetsgrad 2 beregnes slik:

For å kunne si at selskapet har god likviditet bør likviditetsgrad 2 være større enn 1 (>1).

likviditetsgrad 2

Den totale kortsiktige gjelden er:

kortsiktig driftsrelatert gjeld (KDG) + kortsiktig finansiell gjeld (KFG).

Hver imidlertid klar over at disse likviditetsgradene er statistiske målinger som viser likviditetsforholdet på et gitt tidspunkt.

Sesongsvingninger, konjunkturer, kundefordringer o.l. vil kunne påvirke likviditetsgraden betydning. Likviditetsgraden bør derfor kontrolleres ved jevne mellomrom for å få et godt bilde over kundens likviditetsutvikling.

Rentedekningsgrad

Rentedekningsgrad er et forholdstall som viser hvor god evne selskapet har til å betjene sine finanskostnader. Forholdstallet angir med andre selskapets evne til å betale sine renteforpliktelser ved forfall. Et problem med rentedekningsgrad er at forholdstallet ikke tar hensyn til selskapets evne til å betjene sine avdrag. Rentedekningsgraden viser bare hvor god evne selskapet har til å dekke sine netto finanskostnader.

Rentedekningsgraden er nettoresultatet (NRS) før netto finanskostnad (NFK) i forhold til netto finanskostnad. Vi kan også beregne rentedekningsgraden ved å legge sammen netto driftsresultat (NDR) og netto finansinntekt (NFI) og dele dette med netto finanskostnad (NFK).

Formel for rentedekningsgrad er:

nettodriftsresultatet (NDR)+netto finansinntekt (NFI)/netto finanskostnad (NFK).

Eller:

nettoresultat (NRS)/netto finanskostnad (NFK)

Netto resultat og finansinntekter bør kunne dekke finanskostnadene. Rentedekningsgraden bør derfor være minst 1. 

Arbeidskapitalen

Størrelsen på og endringer i kunden arbeidskapital er et annet godt mål på kundens betalingsevne.

Arbeidskapitalen kan beregnes på to måter:

  OMLØPSMIDLER 
– KORTSIKTIG GJELD
= ARBEIDSKAPITAL
   LANGSIKTIG KAPITAL (Egenkapital og langsiktig gjeld) 
– ANLEGGSMIDLER (Bygninger, maskiner o.l.)
= ARBEIDSKAPITAL

Arbeidskapitalen må ikke under noen omstendigheter være negativ. Er den det vil selskapet normalt ha betalingsproblemer, såfremt de ikke har betydelig ubenyttet kassekreditt de kan flyte på. Endringer i arbeidskapitalen mellom to tidspunkt vil derfor kunne si oss noe om likviditets utviklingen til selskapet.

Normalt bør vi ikke innvilge kreditt til selskaper som har en arbeidskapital på under 10% av driftsinntektene.

Omløpshastighet

For å danne et enda grundigere bilde av betalingsevnen kan vi se nærmere på omløpshastighetene til:

  • Selskapets varelagre
  • Kredittid til kunder
  • Egen kredittid fra leverandører

Varelagerets omløpshastighet og lagringtid

Med varelagerets omløpshastighet menes hvor mange ganger varelageret skiftes ut i løpet av et år. Omløpshastigheten bør være så høy som mulig slik at selskapet ikke trenger å binde opp masse kapital som ligger bundet i varelageret.

Vareslagets lagringstid forteller oss hvor mange dager varene ligger på lagret før de selges og går over til å bli kundefordringer eller, ved kontantsalg, kontanter. I industribedrifter spesifiserer vi varelagret i tre forskjellige grupper, og omløphastighetene beregnes hver for hver av disse gruppene:

  • Råvarer
  • Varer i arbeid
  • Ferdigvarer

Råvarelager

Lagringstiden og omløpshastigheten til råvarelagret beregnes slik:

Varer i arbeid

Lagringstiden og omløpshastigheten til varer i arbeid beregnes slik:

Dette er en relativ grov beregningsmåte, da den forutsetter at alle råvarene benyttes ved produksjonsstart og at lønnskostnadene påløper jevnt gjennom hele produksjonen.

Ferdigvarelager

Lagringstiden og omløpshastigheten til ferdigvarelagret beregnes slik:

Siden handelsbedrifter (mellomhandler markedet) kun har ferdigvarelager, beregnes lagring tiden og omløpshastigheten slik:

Kundenes kredittid

Lengden på kredittiden selskapet gir sine kunder har også stor påvirkning på likviditeten. En kortes mulig kredittid medfører at leveransene raskt omgjøres til kontanter. Vi finner kredittiden ved å se på forholdet mellom det selskapets gjennomsnittlig har hatt bundet i kundefordringer og det selskapet har solgt på kreditt i perioden.

Kontantstrømanalyse

Likviditetsanalysen bør også inkludere en kontantstrømanalyse som viser endring i likviditet for perioden. I forbindelse med risikoanalyse er det spesielt viktig å se på endringen i likviditet gitt ved endring i finansielle eiendeler. Det er også viktig å se på behovet for å ta opp finansiell gjeld, dette er gitt ved endringen i finansiell gjeld. 

Les mer: Kontantstrømanalyse

Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

<< Finansieringsgrad 1 og 2Kontantstrømanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategisk analyse – første skritt i den fundamentale analysen
  • Regnskapsanalyse i fundamental analyse
  • Forholdstallsanalyse i fundamentale analyse
  • Egenkapitalprosent og gjeldsgrad
  • Finansieringsgrad 1 og 2
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Vekstanalyse
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen (Gordons formel)
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen